- Project Runeberg -  Julies Dagbok /
224

(1893) [MARC] Author: Peter Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

224

Og da han helt var forsvunden, sank
jeg- sammen i Fortvivlelse. Jeg laa
sammenkrøben og hulkende inde mellem Træerne,
tryglede ham om Tilgivelse og sagde, han
maatte slaa mig og mishandle mig, blot ikke
gaa fra mig og lade mig være alene.

— — Men da jeg atter vilde gaa ned
mod Strandvejen, saa jeg to Char-å-banc’er
komme kørende mig imøde; jeg syntes, jeg
paa den forreste saa ham mellem et Par unge
Damer, og jeg skyndte mig ind i Krattet, for
at han ikke skulde faa Øje paa mig.

16. Juli.

Sorgen forsvunden er, Glæden paany
oprunden er. Vi har forklaret os og forsvaret
os. Vi har tilsidst sluttet evig Fred og
beseglet Freden ved virkelig uskrømtede Favntag
og Kys, der hverken var Broder- eller
Judaskys, men rigtige, oprindelige Kys, dem, Adam
og Eva i sin Tid tog Patent paa.

Det blev mellem vore Festdage en af de
smukkeste. Netop den mørke Baggrund og
den alvorlige Begyndelse gav den en særegen
Charme. Vi følte begge ligesom Trang til at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/juliesdag/0232.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free