Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
var, at Hertuginden bedrog sin Mand, og, hvad der
var værre, at De var hendes Medskyldige.
— Hvem var hun? hviskede Clark hæst og
holdt krampagtig om begge Stolearmer.
— Det lod til, at Hertugen kjendte hende fra
før; og naar jeg tænker mig om, forekommer det
mig, at jeg ogsaa har seet hendes Ansigt, — paa et
af Deres Malerier, tror jeg. Hertugen kaldte hende
Eugenie.
— Aah! raabte Clark og tog sig til Hj ærtet,
og reiste sig halvt op i Stolen saa hvid som et
Lagen.
Greven, som havde undgaaet at se paa ham,
blev forskrækket og sprang op; men da han saa,
at den anden igjen blev rolig, fortsatte han somom
intet var hændt.
— Ja, De kan nok blive forbauset, det blev
vi alle, det vil sige, jeg blev nu nærmest ærgerlig;
men Hertugen sagde paa sin rolige, faderlige Maade,
at dette havde han ikke ventet af Eugenie, det
lignede hende ikke, og at hun maatte skamme sig;
og saa luskede hun af, forsikrer jeg Dem, akkurat
som en banket Hund!
Clark skjulte Ansigtet i Hænderne, og Greven
var optaget af et Dækblad, som var gaaet løs paa
Cigaren.
— De kan forstaa, at dette gjorde et yderst
pinligt Indtryk paa os alle, og vi gik en Stund
videre i Taushed; men saa stansede Hertugen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>