- Project Runeberg -  Kants Fornuftkritik og En Soirée dansante /
13

(1878) Author: Hans Jæger, Gunnar Heiberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

at dette faktum kun er muligt, forsaavidt som de to
fænomener, hvoraf enhver forandring bestaar, med nødvendighed
følger paa hinanden. Bevidstheden om denne nødvendige
paa-hinandenfølge er begrebet kausalitet, og paa ethvert
forandringsfænomen maa altsaa dette begreb passe. Skal vi
nemlig kunne opfatte to fænomener som objektivt
paahinanden-følgende, saa maa vi have bevidstheden om deres nødvendige
succession, hvilken netop er kausalbegrebet in concreto o:
anvendt paa dette bestemte tilfælde.

Uden bevidstheden om nødvendigheden af at apprehendere
flere fænomener i en bestemt orden, først det ene og saa det
andet, vilde vi overhovedet ikke kunne have nogen forestilling
om en objektiv paahinandenfølge. Nu er det før paavist, at
kun fordi vi er os fænomenerne bevidst som nødvendige,
opfatter vi dem som objektivt existerende gjenstande, og kun
derved faar vi forestillingen om en objektiv tid; opfattede vi
nemlig alle fænomener kun som vore forestillinger, saa gaves
der for os ingen objektiv tid. Hvis vi nu ikke alene er nødt
til overhovedet at apprehendere de og de fænomener, men
ogsaa til at apprehendere dem i en bestemt orden, saa staar,
som vi har seet, disse fænomener i kausalforhold til hinanden;
men hvis det, paa samme tid som vi vistnok er nødt til at
apprehendere fænomenerne, dog er overladt til os selv, i hvilken
orden vi vil foretage apprehensionen, saaledes at hvis vi
appre-henderer A først, saa er vi bagefter nødt til at apprehendere
B og C, og hvis vi apprehenderer C først, bagefter B og A,
saa kan vi ikke antage, at A er ophørt at existere, naar B
og C apprehenderes, eller at C er forsvundet, naar B og A
apprehenderes, da vi isaafald ikke længere vilde kunne
apprehendere dem, hvilket vi jo kan. Naar de altsaa, fordi de alle
er nødvendige forestillinger, antages at existere objektivt i
tiden, saa maa de, da de ikke følger objektivt paa hinanden,
være objektivt samtidige. Men det at de maa opfattes som
samtidige ligger altsaa ikke væsentlig deri, at vi ikke er nødt
til at apprehendere dem i nogen bestemt orden, men deri, at
vi paa samme tid dog er nødt til overhovedet at apprehendere
dem. De samtidige fænomener kommer, fordi de alle er nød-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:25:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kantsfor/0023.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free