Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 2. Varebyttet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ANNET KAPITEL
VAREBYTTET
Varene kan ikke selv gå til markedet, og ikke selv besørge vare-
byttet. Vi må derfor finne deres voktere, vareeierne. Varene er
ting, og derfor motstandsløse likeoverfor mennesket. Hvis de ikke
er villige, kan han bruke makt, med andre ord ta dem.! For å
bringe tingene i forhold til hinannen som varer, må vareeierne for-
holde sig til hinannen som om deres viljer holdt tilhuse i tingene.
Hver av dem tilegner sig den annens vare bare med hans sam-
tykke, idet han selger sin egen vare, altså i overensstemmelse med
en viljesakt som er felles for dem begge. De må derfor gjensidig
anerkjenne hinannen som privateiere. Dette rettsforhold, hvis
form er kontrakten, enten den er juridisk utviklet eller ikke, er
et viljesforhold, hvori det økonomiske forhold gjenspeiler sig. Inn-
holdet av dette retts- og viljesforhold er bestemt av det økonomiske
forhold selv.? Personene eksisterer her for hinannen bare som re-
1 I det 12te, for sin fromhet så berømte århundrede forekom der
blandt disse varer ofte meget sarte ting. Således nevner en fransk dikter
fra denne tid blandt de varer som fantes på markedet i Landit, ved siden
av klær, sko, lær, landbruksredskaper, huder o.s.v.; også «femmes folles
de leur corps» — (gledespiker).
2 Proudhon henter først sitt rettsideal, den evige rettferdighet, fra de
rettsforhold som svarer til vareproduksjonen hvorved også, i forbigående be-
merket, det for alle spissborgere så trøstefulle bevis leveres for at vare-
produksjonens form er like så evig som rettferdigheten. Derpå vil han om-
vendt omdanne den virkelige vareproduksjon og den tilsvarende virkelige
rett i overensstemmelse med dette ideal. Hvad vilde man mene om en kje-
miker, som istedenfor å studere stoffskiftets virkelige lover og å løse
bestemte opgaver på det grunnlag, vilde omdanne stoffskiftet ved hjelp
av «naturlighetens» og «tiltrekningens» «evige ideer»? Vet man f. eks.
mere om <«åger», når man har sagt, at den strider mot den «evige rett-
ferdighet» og den «evige rimelighet» og den «evige gjensidighet» og andre
«evige sannheter», enn kirkefedrene visste når de sa, at den strider mot
den «evige nåde», den «evige tro» og mot «Guds evige vilje».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
