Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 1. Verdimål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90 Pengene eller vareomsetningen
verdien, så blir fall eller stigning i prisene bestemt ved forskjellen
mellem deres verdiforandring og pengenes verdiforandring.
La oss nu vende tilbake til vår undersøkelse av prisformen. —
Efterhvert brytes, av forskjellige grunner, forbindelsen mellem
pengenavnene på pengevarens vekt og de oprinnelige vektnavn. De
historisk mest betydningsfulle årsaker er: 1. Innførelse av frem-
mede penger hos mindre utviklede folkeslag. I det gamle Rom
f. eks. kom sølv- og gullmynt først i omløp som utenlandske varer.
Navnene på disse fremmede penger er forskjellig fra de innenland-
ske vektnavn. 2. Med rigdommens utvikling blir det mindre edle
metall fortrengt av det edlere som verdimål, kobber av sølv, sølv
av gull, hvor meget enn denne rekkefølge motsier den poetiske kro-
nologi.! Pund f. eks. var oprinnelig pengenavn på et virkelig pund
sølv. Så snart gull fortrengte sølv som verdimål, festnet det sam-
me navn sig ved kanskje 1/15 pund gull, alt efter verdiforholdet
mellem gull og sølv. Pund som pengenavn og som vanlig vektbeteg-
nelse for gull blev derved adskilt.” 3. Den pengeforfalskning som
fyrstene praktiserte gjennem århundreder, og som tilslutt ikke har
latt annet enn navnet stå tilbake av myntenes oprinnelige vekt.3
I løpet av den historiske utvikling venner befolkningen sig ef-
terhvert til å skjelne mellem metallenes pengenavn og deres vanlige
vektnavn. Da pengemålestokken på den ene side er rent vilkårlig,
mens den på den annen side må ha almen øyldighet, blir den
tilslutt regulert gjennem lovgivningen. En bestemt vektmengde
av det edle metall, f. eks. en unze gull, blir officielt delt i like store
deler som får lovfestede navn som pund, daler o.s.v. En slik vekt-
enhet, som da gjelder som pengenes egentlige måleenhet, blir så
igjen opdelt i andre like store deler med lovfestede navn som shil-
ling, penny etc.* Bestemte vektenheter metall forblir metall
1 Vi møter forøvrig ikke forestillingen om en «gullalder» hos alle folk.
2 «De pengesorter hvis benevnelse nu bare er ideell, er hos alle folk
de eldste. Benevnelsen var engang reell. Og nettop fordi benevnelsen
var reell, gjorde pengene tjeneste som regnepenger.» (Galiani: «Della
Moneta», s. 153.)
3 Således betegner det engelske pund mindre enn en tredjedel av sin
oprinnelige vekt, det skotske pund før unionen bare 1/36, den franske
livre 1/74, den spanske maravedi mindre enn 1/1000, den portugisiske
rei en ennu meget mindre brøkdel.
4 Hr. David Urquhart bemerker i sin «Familiar Words» om den uhyr-
lighet (!) at 1 pund sterling, enheten for den engelske pengemålestokk,
nu for tiden er lik omtrent 1/4 unze gull: «Dette er å forfalske et mål,
ikke å fastsette en måleenhet... Han finner i denne falske benevnelse av
vekten på gull, som overalt ellers, civilisasjonens forfalskende hånd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
