Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 2. Omsetningsmidlene - b. Pengenes omløp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengene eller vareomsetningen 113
sum av varene og en gitt gjennemsnittshastighet for deres forvand-
linger, avhenger mengden av de penger eller det pengemateriale
som er i omløp, av pengematerialets verdi. Den illusjon at varepri-
sene omvendt er bestemt av omsetningsmidlets mengde, og dette på
sin side av den mengde av pengematerialet som finnes i landet,! har
hos de oprinnelige talsmenn for denne teori sin rot i den absurde
hypotese, at varene inngår i omsetningen uten pris og pengene
uten verdi, hvor da en bestemt brøkdel av varemengden lar sig
bytte med en tilsvarende brøkdel av metallmassen.?
om mengden av penger i omløp lar A. Smith stilltiende falle, idet han helt
uriktig behandler pengene som’ vare og intet mere.» Dette gjelder bare forså-
vidt som A. Smith formelt behandler pengene. Leilighetsvis, f. eks. i kritik-
ken av tiuligere soci1løkonomiske systemer uttaler han det riktige: «Penge-
mengden i ethvert land reguleres av verdien av de varer som skal om-
settes.... Verdien av de varer som årlig kjøpes og selges i et land nødven-
diggjør eu viss mengde penger for å omsette dem og fordele dem til for-
brukerne, og omsetuingen kan ikke bruke en større mengde. Omsetnin-
sen tiltrekker med nødvendighet en tilstrekkelig stor sum til å fylle den,
men optar ikke mere.» («Wealth of Nations», bind IV, kap. 1.) På lig-
nende måte åpner han formelt sitt verk med en forherligelse av arbeidsde-
lingen. Senere, i siste bok som behandler kildene til statsinntektene,
gjentar han leilighetsvis sin lærer, A. Fergusons, fordømmelse av ar-
beidsdelingen.
1 «Tingenes priser vil sikkert stige i ethvert land når der kommer
mere gull og sølv i omløp blandt folk, og følgelig når mengæen av gull
os sølv avtar i et land, må alle tings priser falle i forhold til dette fall
i pengemengden.» (Jacob Vanderlint: «Money answers all Things», Lon-
don 1734, s. 5.) En nærmere sammenligning mellem Vanderlint og Hume’s
«Essays» efterlater hos mig ikke den ringeste tvil om at Hume kjente
Vanderlints forøvrig meget betydelige skrift og benyttet sig av det. Den
opfatning at omsetningsmidlets mengde bestemmer prisene finnes også
hos Barbon og ennu meget eldre forfattere. «Ingen ubehagelighet», sier
Vanderlint, «kan opstå som følge av uhindret handel, men meget store
fordeler.... i betraktning av at hvis en nasjons kontantbeholdning for-
minskes derved, hvilket forbudene skal hindre, så vil de nasjoner som
får kontantene finne at alle priser øker efterhvert som mengden av kon-
tanter stiger. Og.... våre fabrikkvarer og alt annet vil snart bli så
rimelige i pris at handelsbalansen vender sig til vår fordel, og derved
henter pengene tilbake igjen.» (Samme bok, s. 44.)
2 At hver enkelt vareart gjennem sin pris er et element i alle cirku-
lerende varers prissum, er en selvfølgelighet. Men hvorledes innbyrdes
usammenlignbare bruksverdier sammenlagt skal kunne byttes med total-
mengden av det gull og sølv som finnes i landet, er fullstendig uforståe-
lig. Forestiller man sig hele vareverdenen som en eneste fellesvare,
hvorav den enkelte vare bare danner en bestemt del, så får man følgende
vakre regnestykke: Totalvaren = x tonn gull. Vare A = en brøkdel av fel-
lesvaren = samme brøkdel av x tonn gull. Dette sies åpent av Montes-
auieu: «Når man sammenligner den gull- og sølvmengde som finnes i
verden med summen av de varer som finnes, så er det sikkert at hver
enkelt vare kan settes lik en bestemt brøkdel av det edle metall. La
8 — Marx: Kapitalen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
