Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 3. Penger - a. Skatteopsamling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1 ———— ———
122 Pengene eller vareomsetningen
bli enhvers private eiendom. Derved blir den samfundsmessige
makt til privatpersoners private makt. Det antikke samfund an-
klager derfor pengene som opløsende for samfundets økonomiske
og moralske orden. Det moderne samfund, som allerede i sine
barneår trakk Plutos op fra jordens innvolde,) hilser gullet
som den blendende legemliggjørelse av sitt eget innerste livs-
prinsipp.
Som bruksverdi tilfredsstiller varen et særegent behov og utgjør
en særegen bestanddel av den materielle rigdom. Men varens
verdi måler dens tiltrekningskraft på alle bestanddeler av den
materielle rigdom, og måler derfor eierens samfundsmessige rig-
dom. For den barbariske, primitive vareeier, endog for en vest-
europeisk bonde, er verdien uadskillelig fra verdiformen, verdi-
forøkelse er derfor forøkelse av gull- og sølvskatter. Pengenes bytte-
verdi svinger visstnok, dels som følge av pengenes egne verdisving-
ninger, dels som følge av varenes verdisvingninger. Men dette
forhindrer ikke på den ene side at 200 unzer gull fremdeles inne-
holder mere verdi enn 100, 300 mere enn 200 o.s.v., på den annen
side heller ikke at metallet gull forblir den almindelige ekvivalent
for alle varer, den umiddelbart samfundsmessige legemliggjørelse
av alt menneskelig arbeide. Driften til skatteopsamling er av natu-
ren uten grenser. Kvalitativt eller i følge sin natur kjenner pen-
gene ingen grenser, d. v. 3. de er almindelige representanter for
den materielle rigdom, fordi de umiddelbart lar sig bytte med en-
hver vare. Men samtidig er enhver virkelig pengesum av begren-
set størrelse, derfor også av begrenset virkning som kjøpemiddel.
Denne motsetning mellem pengenes kvantitative regrensning og
deres kvalitative ubegrensethet, driver skattesamleren stadig ti!-
bake til skatteopsamlingens aldri avsluttede arbeide. Det går ham
som verdenserobreren, som for hvert nytt land bare erobrer en
ny grense.
For å holde fast på gullet som penger, og derfor som materiale
for skatteopsamling, må det forhindres fra å inngå i omsetningen,
eller fra som kjøpemiddel å opløse sig i nydelsesmidler. Skatté-
samleren. ofrer derfor gullfetisjen sine kjødets lyster. Han gjør
1 «Havesyken håper å trekke selve Plutos op fra jordens innvol-
der.» (Athenaeus: «Deipnosophistai».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
