Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 3. Penger - c. Verdenspenger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134 Pengene eller vareomsetningen
To forskjellige bevegelser av gull og sølv lar sig iaktta. På den
ene side strømmer de edle metaller fra sine kilder ut over hele ver-
densmarkedet, hvor dei større eller mindre utstrekning innfanges av
de forskjellige nasjonale omsetningsområder for å inngå 1 deres in-
dre omløpskanaler, for å erstatte utslitte gull- og sølvmynter, for å
levere materiale for luksusvarer og for skatteopsamling.! Denne før-
ste bevegelse formidles ved direkte bytte mellem det arbeide som de
forskjellige nasjoner har nedlagt i varene, og det arbeide som de gull-
og sølvproduserende nasjoner har nedlagt i de edle metaller. På
den annen side strømmer gull og sølv ustanselig frem og tilbake
mellem de forskjellige nasjonale omsetningsområder, en bevegelse
som følger vekselkursenes ustanselige svingninger.?
Land med høit utviklet borgerlig produksjonssystem begrenser
de i bankhvelvene opsamlede skatter av edle metaller til det mi-
nimum som disse reservers særlige funksjoner nødvendiggjør.3
Med visse undtagelser viser påfallende økning av disse skattereser-
ver utover gjennemsnittet en hemning av vareomsetningen, brudd
i vareforvandlingens strøm.*
1 «Pengene fordeler sig mellem nasjonene i forhold til deres behov....
idet de stadig tiltrekkes av varene.» (Le Trosne: «De lIntérét Social».
Physiocrates, ed. Daire, Paris 1846, s. 916.) «Grubene produserer gull og
sølv i tilstrekkelig mengde til å skaffe hver nasjon den beholdning som
den trenger.» (Vanderlint: «Money answers all Things». London 1734, s. 40.)
2 Kursene stiger og faller hver uke, ved enkelte årstider stiller de
sig meget ugunstige for et land, til andre årstider er forholdet det om-
vendte.» (N. Barbon: <A Discourse on Coining etc.» London 1696, s. 39.)
3 Disse forskjellige funksjoner kan komme i en farlig innbyrdes kon-
flikt, så snart reservene av gull og sølv også skal tjene til innløsning av
pengesedler.
4 «Penger utover hvad der er nødvendig for den innenlandske handel
er døde skatter, og bringer ingen inntekt til det land som eier dem, und-
tagen forsåvidt som de inngår i handelen efter at de er importert.» (3.
Bellers: «Essays about the Poor». London 1669, s. 12.) «Hvis vi har
for meget mynt, hvad så? Vi kan smelte om hvad der er overflødig, og
cmdanne det til praktfullt bordservice, til begre og bruksgjenstander av
gull og sølv, eller vi kan sende det ut av landet som vare dit hvor det
trenges eller ønskes, eller vi kan låne det ut mot renter, hvor rentefoten
er høi.» (W. Petty: «Quantulumcunque concerning Money», 1682, s. 39.)
«Pengene er bare samfundslegemets fedme, hvorav for meget hindrer dets
bevegelighet, like så ofte som for lite gjør det sykt.... Likesom fett let-
ter musklenes bevegelse, erstatter mat hvis den mangler, fyller ut ujevn-
heter og forskjønner legemet, således stimulerer pengene i samfundet alle
dets bevegelser, og skaffer mat fra utlandet, hvis der er mangel hjemme,
utjevner regnskapene og forskjønner det hele, dog», som ironisk avslut-
ning, «særlig de utvalgte personer som har overflod av dem». (Petty:
«Political Anatomy of Ireland», London 1691, s. 14.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
