Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Pengenes forvandling til kapital - 4. Pengenes forvandling til kapital - 2. Motsetninger i den almindelige kapitalformel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152 Pengenes forvandling til kapital
over deres verdi, eller derved at kjøperne kjøper varene under
feres verdi.!
Problemet blir på ingen måte forenklet derved at man innsmug-
ler fremmede forhold, og f. eks. ster med oberst Torrens: «Den
effektive efterspørsel består i forbrukernes evne og tilbøielighet
til å betale en større mengde av alle kapitalens bestanddeler for
varene enn produksjonen har kostet, uansett hvorvidt varebyttet
skjer umiddelbart eller ved hjelp av penger.»* I vareomsetnin-
gen står produsentene og forbrukerne bare overfor hinannen som
selgere og kjøpere. Å påstå at produsentenes merverdi skyldes at
forbrukerne betaler varen over dens verdi, betyr bare å maskere
det enkle forhold at vareeieren som selger har det privilegium å
selge for dyrt. Selgeren har selv fremstillet varen, eller han re-
presenterer dens produsent, men kjøperen har i like høi grad
enten selv fremstillet den vare, hvis verdi viser sig i hans penger,
eller også representerer han dens produsent. Han står som pro-
dusent overfor en annen produsent. Forskjellen mellem dem er
bare at den ene kjøper og den annen selger. Det bringer oss ikke
et skritt videre å anta at vareeieren selger sin vare for dyrt un-
der navn av produsent, og betaler den for dyrt under navn av
forbruker.3
De konsekvente representanter for den illusjon at merverdien
skyldes et nominelt pristillegg, eller at vareselgeren har det privi-
legium å selge varen for dyrt, forutsetter derfor at der finnes
en klasse som bare kjøper uten å selge, altså også forbruker uten
å produsere. Tilstedeværelsen av en slik klasse er på vår frem-
stillings nuværende trin, d. v. s. ut fra den enkle vareomsetnings
standpunkt, ennu uforklarlig. Men la oss foregripe fremstillin-
gen. De penger hvormed en slik klasse kjøper varene, må stadig
tilflyte den fra vareeierne selv uten varebytte, uten vederlag, på
1 «Ingen selger vil stadig være istand til å selge sin vare til en for
høi pris, undtagen hvis han er villig til på sin side stadig å betale for
meget for andre selgeres varer. Av den samme grunn vil ingen forbruker
være istand til i sin almindelighet å betale for lite for de varer han
kjøper, undtagen hvis han samtidig også er villig til å selge sine varer
til en for lav pris.» (Mercier de la Riviöre: «L’Ordre naturel etc.» s. 555.)
2 R. Torrens: «An Essay on the Production of Wealth», London
1821, s. 349.
38 «Den forestilling at forbrukerne betaler profitten er i sannhet over-
måde absurd. Hvem er forbrukerne?» (G. Ramsay: «An Essay on the
Distribution of Wealth», Edinburg 1836, s. 184.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
