Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Pengenes forvandling til kapital - 4. Pengenes forvandling til kapital - 2. Motsetninger i den almindelige kapitalformel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154 Pengenes forvandling til kapital
mengden av det edle metall i et land, om han selger en farthing
fra dronning Annas tid for 1 pund sterling. Et lands samlede
kapitalistklasse kan ikke snyte sig selv.!
Man kan altså snu og vende tingene som man vil, resultatet
blir det samme. Byttes like store verdier med hinannen, så op-
står ingen merverdi, og byttes verdier som ikke er like store, så
opstår heller ingen merverdi.” Omsetningen eller varebyttet ska-
per ingen verdi.» Man vil derfor forstå hvorfor vi i vår analyse
av kapitalens grunnform, den form som bestemmer det moderne
samfunds økonomiske organisasjon, helt kan se bort fra dens po-
pulære og så å si forhistoriske former, handelskapital og åger-
kapital.
I den egentlige handelskapital fremtrer formen P — V — P”
kjøpe for å selge dyrere, i sin renhet. På den annen side foregår
hele dens kretsløp innenfor omsetningen. Men da det er umulig
å forklare forvandlingen av penger til kapital, dannelsen av mer-
verdi, ved hjelp av omsetningen selv, synes handelskapitalen å være
en umulighet så snart like store verdier byttes med hinannen,* og
bare å kunne avledes fra et dobbelt snyteri, likeoverfor de kjøpende
1 Destutt de Tracy var av den motsatte mening, uaktet han — eller
kanskje fordi han — var medlem av Institut de France. De industrielle
kapitalister, sier han, får sin profitt derved «at de selger alle varer for
mere enn det har kostet å produsere dem. Og til hvem selger de? Først
og fremst til hinannen.» («Traité de la Volonté et de ses effets.» Paris
1826, s. 239.) ’
2 «Bytte av to like verdier hverken øker eller minsker mengden av
de verdier som er tilstede i et samfund. Bytte av to ulike verdier....
forandrer heller ikke summen av de samfundsmessige verdier, selv om
den enes eiendom derved forøkes likeså meget som den annens eiendom
forminskes.» (J. B. Say: <«Traité d’Economie Politique», Paris 1817, bind
I, s. 434, 435.) Say som naturligvis er ubekymret med hensyn til konse-
kvensene av denne læresetning, låner den temmelig ordrett fra fysiokra-
tene. Den måte hvorpå han har utnyttet deres dengang glemte skrifter
til forøkelse av sin egen «verdi», viser følgende eksempel. Hr. Says mest
«berømte» sats: «Man kjøper bare produkter med produkter», (samme
bok, bind II, s. 438) lyder i den fysiokratiske original: «Produktene kan
bare betales med produkter.» (Le Trosne: «De IT’Intérét Social», s. 899.)
3 «Produktene tilføres ingen verdi gjennem varebyttet.» (F. Wayland:
«The Elements of Political Economy». Boston 1853, s. 168.)
4 «Hvis regelen var bytte av uforanderlige ekvivalenter, vilde handel
være umulig.» (G. Opdyke: <«A Treatise on Political Economy», New
York 1851, s. 69.) «Der ligger en kjensgjerning til grunn for forskjellen
mellem realverdi og bytteverdi — den nemlig at verdien av en ting er
forskjellig fra den såkalte ekvivalent, som gis for den i handelen, då. v. s.
at denne ekvivalent ikke er en ekvivalent.» (F. Engels: «Umrisse z=zu
einer Kritik der Nationaloekonomie», i «Deutsch-Französische Jahrbu-
cher», Paris 1844, s. 96.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
