Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 5. Arbeidsprosess og verdiskapende prosess - 2. Den verdiskapende prosess
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidsprosess og verdiskapende prosess 34 Å
stjålet. Endelig — og av den grunn har enhver bedrift sine egne
straffebestemmelser — må hverken råmaterialer eller arbeidsmid-
ler forbrukes uten nytte, fordi bortødslede råmaterialer eller ar-
beidsmidler representerer arbeide som er anvendt uten nytte og
som derfor ikke inngår i den nye verdi som fremstilles.!
Det viser sig at den forskjell som den tidligere analyse påviste,
mellem arbeidet forsåvidt som det skaper bruksverdi og det samme
arbeide forsåvidt som det skaper verdi, nu fremstiller sig som for-
skjellige sider av produksjonsprosessen.
Som enhet av arbeidsprosess og verdidannelse er produksjonen
vareproduksjon. Som enhet av arbeidsprosess og verdiforøkelse er
den kapitalistisk produksjon, den kapitalistiske form for varepro-
duksjon.
1 Dette er et av de forhold som fordyrer den produksjon som byg-
ger på slaveri. Arbeideren skal her, som de gamle meget treffende ut-
trykker det, bare adskille sig som instrumentum vocale (talende redskap)
fra dyret som instrumentum semivocale (halvveis talende redskap) og
fra det døde arbeidsredskap som instrumentum mutum (stumt redskap).
Men selv lar han dyr og redskaper merke at han ikke er deres like, men
menneske. Han skaffer sig den selvbevissthet som forskjellen gir ham,
idet han mishandler dem og ødelegger dem med sann vellyst. Ved denne
produksjonsmåte er det derfor et økonomisk prinsipp bare å anvende
de groveste og sværeste arbeidsredskaper som nettop på grunn av sin
ubehjelpelige plumphet vanskelig lar sig ødelegge. Inntil borgerkrigens
utbrudd fant man derfor i de slavestater som ligger ved den Meksi-
kanske Golf, ploger av gammel-kinesisk konstruksjon som roter jorden
op omtrent som et svin eller en muldvarp, uten å skjære eller snu den.
Smøgl. J. C. Cairns: «The Slave Power». I sin bok «Sea Bord Slave Sta-
tes» forteller Olmsted bl. a.: «Man viste mig her redskaper som intet
fornuftig menneske 4os oss vilde tillate en arbeider som man betalte lønn,
å plages med. Jeg skulde anta at redskapenes klossethet og tyngde för-
øket arbeidet med minst 100 % i forhold til bruk av slike redskaper som
er almindelige hos oss. Men man forsikrer mig at slavene bruker red-
skapene på en så skjødesløs og klosset måte, at det ikke vilde lønne sig
å skaffe dem lettere og mindre grove ting, og at slike redskaper som vi
stadig gir våre arbeidere, og som vi finner at det lønner sig å gi dem,
ikke vilde vare en dag i en maisaker i Virginia — uaktet jorden er me-
get lettere å bearbeide og mere fri for sten enn vår. Da jeg spurte hvor-
for muldyr i almindelighet blev brukt på gårdene istedenfor hester, fikk
jeg på lignende måte det svar, at den vesentlige årsak var at hestene ikke
tåler den behandling som de alltid vilde få av negrene. Negrene spren-
ger dem straks eller slår dem fordervet. Muldyrene derimot tåler pryl
og uregelmessig foring uten å ta vesentlig skade, og de blir heller ikke
forkjølet eller syke om de blir vanrøktet eller overanstrengt. Jeg be-
høver ikke å gå lenger enn til vinduet i det værelse hvor jeg sitter og
skriver, for nesten nårsomhelst å se kveget bli behandlet på en måte som
med sikkerhet vilde medføre avskjedigelse av vedkommende arbeider på.
en hvilkensomhelst gård i Nordstatene.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
