Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 6. Konstant og variabel kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Konstant og variabel kapital 39
sin bruksverdi og avgir derfor en sjettedel av sin verdi til det
produkt som daglig fremstilles. På denne måte blir slitet på alle
arbeidsmidler beregnet, f. eks. det daglige tap av bruksverdi og
den tilsvarende daglige overførelse av verdi til produktene.
Det viser sig altså slående at et produksjonsmiddel aldri avgir
mere verdi til produktet enn det taper i forløpet av arbeidsproses-
sen som følge av at dets egen bruksverdi tilintetgjøres. Hvis
det ikke hadde nogen verdi å tape, d. v. s. ikke var produkt
av menneskelig arbeide, vilde det ikke avgi nogen verdi til pro-
duktet. Det vilde da bidra til å fremstille bruksverdier uten å
bidra til å fremstille bytteverdier. Dette er tilfelle med alle pro-
duksjonsmidler som er forhånden i naturen uten menneskets hjelp
som jord, vind, vann, jern i malmgangene, tømmer i urskogen o.s.v.
Et annet interessant forhold møter oss her. En maskin er f. eks.
verdt 1000 pund sterling og opslites i løpet av 1000 dager. I dette
tilfelle går daglig 1/1000 av maskinens verdi over på det produkt
som den daglig fremstiller. Samtidig, om enn med avtagende livs-
kraft, deltar maskinen stadig i arbeidsprosessen. Det viser sig så-
ledes at en faktor i arbeidsprosessen, arbeidsmidlet, inngår i ar-
beidsprosessen selv i sin helhet, mens det bare inngår delvis i den
verdiskapende prosess. Arbeidsmidlene avspeiler forskjellen mel-
lem arbeidsprosessen og den verdiskapende prosess, idet det samme
arbeidsmiddel inngår i arbeidsprosessen i sin helhet, mens det bare
inngår stykkevis i verdidannelsen.!
1 Det dreier sig her ikke om reparasjon av arbeidsmidlene, ma-
skiner, byggverk o.s.v. En maskin som blir reparert, fungerer ikke som
arbeidsmiddel, men som arbeidsmateriale. Der blir ikke arbeidet ved
hjelp av den, derimot blir den selv bearbeidet forat dens bruksverdi skal
bevares. Slike reparasjonsarbeider kan man i forbindelse med vår ana-
lyse alltid tenke sig som medregnet i det arbeide som er medgått til pro-
duksjonen av arbeidsmidlet. I teksten dreier det sig om det slit som
ingen doktor kan kurere, og som tilslutt medfører døden, om «denslags
slit som ikke kan repareres fra tid til annen, og som tilslutt bringer
f. eks. en kniv i en tilstand da skjærsliperen vilde si om den at den
ikke er slipningen verdt». Vi har i teksten sett at en maskin inngår i sin
helhet i hver enkelt arbeidsprosess, mens den bare deltar stykkevis i
den verdidannelse som samtidig foregår. Det gir et grunnlag for å be-
dømme følgende begrepsforveksling: «Hr. Ricardo sier at en del av det
arbeide som maskinarbeideren har anvendt til å lage strikkemaskiner»,
er en bestanddel av verdien av f. eks. et par strømper. «Men det arbeide
som produserer hvert enkelt par strømper.... omfatter hele maskinarbei-
derens arbeide, og ikke bare en del av det, for en maskin lager mange
par strømper, og ingen av dem kunde vært fremstillet hvis nogen del av
maskinen manglet.» («Observations on certain verbal disputes in Politi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
