Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 8. Arbeidsdagen - 2. Griskheten efter merarbeide. Fabrikant og bojar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74 Arbeidsdagen
ordnet innenriksministeriet og som skal overvåke lovens overhol-
delse. Deres beretninger offentliggjøres halvårlig av parlamentet.
Disse beretninger leverer altså en fortløpende, officiell statistikk
over kapitalens jakt efter merarbeide.
La oss høre et øieblikk på fabrikkinspektørene.!
«Den bedragerske fabrikant begynner arbeidet omtrent et kvar-
ter før kl. 6 om morgenen og slutter omtrent et kvarter efter kl. 6
om eftermiddagen. Han tar 5 minutter vekk ved begynnelsen og
avslutningen av den halvtime som nominelt er fastsatt for frokost,
og knapper 10 minutter av ved begynnelsen og avslutningen av
den time som er fastsatt for middag. Lørdag arbeider han om-
trent et kvarter efter kl. 2 om eftermiddagen. Så blir hans
gevinst:
Før kl. 6 om morgenen .......... 15 minutter
Efter kl. 6 om eftermiddagen .... 15 minutter
Fra frokosttiden .......«vsuvusn. 10 minutter
Fra middagstiden .....esvusasn. 20 minutter
falt 60 minutter
Tilsammen i 5 dager ........ixn. 300 minutter
Lørdag:
Før kl. 6 om morgenen .......... 15 minutter
Fra frokosttiden ......++vvvvusre 10 minutter
Ffter kl. 2 om eftermiddagen .... 15 minutter
Ialt 40 minutter
) Jeg omtaler bare nu og da tiden fra storindustrien opstodi England
til 1845 og henviser leseren til Friedrich Engels: «Die Lage der arbeitenden
Klasse in England». Hvor grundig Engels forstod den kapitalistiske pro-
duksjonsmåtes ånd, viser de fabrikkrapporter, gruberapporter o.s.v. som
er offentliggjort efter 1845, og hvor beundringsverdig han utmalte til-
standen i enkeltheter, viser den mest overfladiske sammenligning mellem
hans skrift og de 18 til 20 år senere offentliggjorte officielle rapporter
fra «Children’s Employment Commission» (1863—67). Disse omhandler
nemlig industrigrener hvor fabrikklovgivningen av 1862 ennu ikke var
innført og tildels ennu ikke er innført. Her blev de av Engels skildrede
tilstande ikke forandret i større eller mindre grad ved inngripen utenfra.
Mine eksempler låner jeg hovedsakelig fra frihandelsperioden efter 1848,
denne paradisiske tid som de likeså stortalende som i videnskapelig hen-
seende hjelpeløse tyske frihandelskremmere forteller så mange besynder-
lige ting om. Forøvrig stilles England her i forgrunnen bare fordi det
er den klassiske representant for den kapitalistiske produksjonsmåte, og
er det eneste land som har en fortløpende officiell statistikk over de
forbold som behandles.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
