Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 8. Arbeidsdagen - 5. Kampen om normalarbeidsdagen. Tvangslover for å forlenge arbeidsdagen, fra midten av det 14de århundrede til slutten av det 17de århundrede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102 Arbeidsdagen
Den almindelige erfaring viser kapitalistene en stedsevarende
overbefolkning, d. v. s. overbefolkning i forhold til kapitalens Øle-
blikkelige behov, uaktet dens strøm dannes av forkomne, hurtig
hendøende og forsvinnende menneskegenerasjoner, som så å si pluk-
kes før de ennu har nådd modenhet.! Den forstandige lakttager ser
ihvertfall hvor hurtig og dyptgående den kapitalistiske produk-
sjon, som historisk betraktet skriver sig fra igår, har angrepet
folkets krefter ved livsrøttene, hvordan industribefolkningens de-
generasjon bare forsinkes ved den stadige tilgang på livskraftige
arbeidere fra landet, og hvordan selv landarbeiderne, på tross av
frisk luft og det naturlige utvalg som virker så sterkt blandt dem,
og som bare lar de kraftigste individer vokse op, dog hurtig be-
øynner å utdø.? Kapitalen som har så «gode grunner» for å skjule
folkningen var tappet gjennem handelen med menneskekjøtt, når man
tar alle disse forhold i betraktning, lyder følgende bemerkning fra hr.
Redgrave unektelig noget besynderlig: «Denne slags arbeidere (fattig-
husbarn) blir dog bare søkt når ingen andre kan finnes, for det er dyre
arbeidere. Den almindelige arbeidslønn for barn på 13 år er omtrent
4 shilling uken, men det er ugjørlig å gi 50 eller 100 slike barn kost,
losji, klær, lægehjelp, passende opsikt og dessuten et’ lite tilskudd i pen-
ger for 4 shilling pr. hode ukentlig.» («Reports etc. April 1860».) Hr.
Redgrave glemmer å fortelle hvorledes arbeiderne skal bære sig ad med
å skaffe alt dette for de 4 shilling arbeidslønn, når fabrikantene ikke
kan gjøre det for 50 eller 100 barn som innlosjeres og varetas i felles-
skap. For å avverge uriktige slutninger må jeg her gjøre opmerksom
på at den engelske bomullindustri blir betraktet som en mønsterindustri
efter at den blev underkastet den engelske fabrikklovgivning med dens
regulering av arbeidstiden o.s.v. Den engelske bomullsarbeider står i
enhver henseende høiere enn sin lidelsesfelle på fastlandet. Den prøi-
siske fabrikkarbeider arbeider minst 10 timer mer pr. uke enn hans en-
gelske konkurrent, og når han beskjeftiges ved sin egen vevestol hjemme,
faller endog denne grense for hans arbeidstid bort. («Reports etc. Octo-
ber 1855».) Den ovenfor nevnte fabrikkinspektør, Redgrave, reiste efter
industriutstillingen i 1851 til kontinentet, særlig i Prøisen og Frankrike,
for å undersøke tilstanden i fabrikkene. Han sier om den prøisiske fa-
brikkarbeider: «Han får en lønn som strekker til for å skaffe enkel
kost og den ubetydelige komfort som han er vant til og hvormed han
er tilfreds. Han lever dårligere og arbeider hårdere enn sin engelske
konkurrent.» («Reports etc. October 1853».)
1 «De overarbeidede dør merkelig fort, men deres plass fylles straks,
og den stadige skiften av personer bringer ingen forandringer på soce-
nen.» (E. G. Wakefield: «England and America».)
2 Se: «Public Health, 6th Report of the Medical Officer of the
Privy Council, 1863». Denne rapport omhandler vesentlig jordbruks-
arbeidere. «Man har fremstillet grevskapet Sutherland som et særlig vel-
stillet grevskap, men en undersøkelse som nylig er gjort, viste at inn-
byggere i distriktet som engang var berømt for sine vakre menn og
tapre soldater er degenerert til en mager og forkommen rase. I de
sundeste egne, på klippeskrentene ved havet, er de halvt forsultede barns
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
