Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 8. Arbeidsdagen - 6. Kampen om normalarbeidsdagen. Tvangslover til begrensning av arbeidstiden. Den engelske fabrikklovgivning fra 1833 til 1844
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidsdagen 117
med å tilintetgjøre sitt eget verk. Tidspunktet var velvalgt.
«Man må huske på at der hersket stor nød blandt fabrikkarbei-
derne som følge av den fryktelige krise fra 1846 til 1847, som
medførte at mange fabrikker arbeidet på innskrenket tid, mens
andre stod helt stille. Mange arbeidere var derfor meget vanske-
lig stillet, mange hadde gjeld. Man kunde derfor med temmelig
stor visshet gå ut fra at de vilde foretrekke den lengere arbeidstid
for derved å gjenoprette det tap de hadde lidt, kanskje for å betale
sin gjeld eller hente sitt innbo fra pantelånerne eller erstatte
solgte eiendeler eller skaffe nye klær for sig og sine familier.»!
Fabrikantene søkte å øke den naturlige virkning av disse for-
hold ved et almindelig lønnsnedslag på 10 %. Dette skjedde så
å si som en innvielsesfest for den nye frihandelsæra. Der fulgte
et yderligere lønnsnedslag på 81/; % såsnart arbeidsdagen blev
nedsatt til 11 timer, og ennu et tilsvarende nedslag da den ende-
lig blev nedsatt til 10 timer. Hvor derfor forholdene på nogen
måte tillot det, gjennemførtes altså et lønnsnedslag på minst
25 %.? Under så gunstige betingelser begynte man agitasjonen
blandt arbeiderne for ophevelse av loven av 1847. Intet middel,
intet bedrag, ingen overtalelse eller trudsel blev forsmådd, men
alt forgjeves. Med hensyn til det halve dusin petisjoner hvori
arbeiderne klaget over sin «undertrykkelse» på grunn av loven,
erklærte ansøkerne selv ved muntlig forhør at deres underskrif-
ter var blitt avtvunget dem. «De følte sig undertrykt, men ikke
nettop av fabrikkloven.»”» Men da det ikke lykkedes fabrikan-
tene å bringe arbeiderne til å tale på deres vegne, ropte de selv
desto høiere i arbeidernes navn både i presse og parlament. De for-
dømte fabrikkinspektørene som en slags konventkommissærer, som
ubarmhjertig opofret de ulykkelige arbeidere for sine verdens-
forbedrende påfunns skyld. Også denne manøvre slog feil. Fa-
1 «Reports etc. October 1848».
2? «Jeg fant at arbeidere som hadde en lønn på 10 shilling uken,
fikk lønnen nedsatt med 10 % eller 1 shilling. Derpå kom en nedset-
telse på 1 shilling 6 pence på grunn av begrensningen av arbeidstiden,
ialt 2 shilling 6 pence, og allikevel sa mange av dem at de vilde fore-
trekke å arbeide bare 10 timer.» («Reports etc. October 1848».)
3 «Da jeg undertegnet petisjonen, sa jeg samtidig at jeg gjorde
noget galt. — Hvorfor undertegnet De da? — Fordi man vilde ha kastet
mig på gaten hvis jeg hadde nektet. — Han følte sig i virkeligheten
«undertrykt», men ikke nettop av fabrikkloven.» («Reports etc. Octo-
ber 1848».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
