Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 8. Arbeidsdagen - 7. Kampen om normalarbeidsdagen. Den engelske fabrikklovgivnings innflydelse i andre land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134 Arbeidsdagen
var 8-timersagitasjonen, som utbredte sig med lokomotivets syv-
milsstøvler fra Atlanterhavet til Stillehavet, fra Nyengland til Ka-
lifornia. Den almindelige arbeiderkongress i Baltimore (16de au-
gust 1866) erklærer: «Den første og største nødvendighet i vår tid
for å befri arbeidet her i landet fra det kapitalistiske slaveri er å
vedta en lov som fastsetter 8 timer som normalarbeidsdag i alle sta-
ter i den amerikanske union. Vi har besluttet å opby alle våre kref-
ter for å nå dette store resultat.»* Samtidig (september 1866)
besluttet den internasjonale arbeiderkongress i Genf på forslag
av Londons generalråd: «Inntil begrensningen av arbeidsdagen er
gjennemført, vil alle videre forsøk på å opnå forbedringer og fri-
gjørelse være fruktesløse. Kongressen foreslår 8 timer som ar-
beidsdagens lovlige grense.»
På denne måte bekreftet den arbeiderbevegelse som instinktivt
var vokset frem av produksjonsforholdene selv på begge sider av
Atlanterhavet, den engelske fabrikkinspektør J. R. Saunders utta-
lelse: «Videre skritt i retning av reform av samfundet vil ikke
kunde føre til noget resultat undtagen hvis arbeidsdagen på for-
hånd er begrenset, og de foreskrevne grenser strengt overholdes.»?
Man må innrømme at vår arbeider ser anderledes ut når han
forlater produksjonsprosessen, enn da han trådte inn i den. På
markedet forhandlet han som eier av varen arbeidskraft med andre
vareeiere, vareeier stod likeoverfor vareeier. Den avtale som han
traff med kapitalisten om salg av sin arbeidskraft, beviser så å
si sort på hvitt at han er sin egen herre. Efter at handelen var
avsluttet, viste det sig at han i virkeligheten ikke var en fri mann,
at den tid da han har fri anledning til å selge sin arbeidskraft,*
1 «Vi, arbeidere i Dunkirk, erklærer at arbeidstidens lengde under
det nuværende system er for stor og ikke gir arbeideren nogen anled-
ning til rekreasjon og utvikling, men snarere trykker ham ned i trelle-
kår, som er lite bedre enn slaveri («a condition of servitude but little
better than slavery»). Derfor har vi besluttet at 8 timers daglig ar-
beide er nok, og loven burde anerkjenne at det er nok, derfor anroper
vi pressen, dette mektige våben, om bistand .... og derfor skal vi be-
trakte alle som nekter å hjelpe oss som fiender av arbeidsreformer og
arbeidernes rettigheter.» (Beslutninger vedtatt av arbeiderne i Dunkirk,
staten New York, 1866.)
2 «Reports etc. October 1848».
3 «Disse begivenheter (kapitalistenes manøvrer f. eks. fra 1848 til
1850) har forøvrig bragt det uimotsigelige bevis for at det er en falsk
påstand, skjønt den ofte fremsettes, at arbeiderne ikke behøver nogen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
