- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 4-5 /
75

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 1. Maskineriets utvikling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

sine verktøi, er det tilfeldig at menneskelige muskler skaffer
drivkraften, og de kan erstattes av vind, vann, damp osv. Dette
utelukker selvfølgelig ikke at en slik overgang fremtvinger store
tekniske forandringer i den mekanisme som oprinnelig bare var
konstruert for menneskelig drivkraft. Alle maskiner hvis
bestemmelse ikke på forhånd utelukker at de anvendes i liten målestokk,
og som fremstilles for det almindelige marked, blir nu konstruert
både for menneskelig og mekanisk drivkraft, som symaskinen,
eltemaskinen osv.

Den egentlige maskin som innleder den industrielle revolusjon,
erstatter arbeideren som bruker et enkelt redskap, med en
mekanisme som anvender et stort antall redskaper av samme eller av
lignende art, og som drives av en eneste drivkraft av hvad art
den nu enn er.[1] Her har vi med en maskin å gjøre, men til å
begynne med bare som et enkelt arbeidsmiddel i den maskinelle
produksjon.

Arbeidsmaskinens tiltagende størrelse og det store antall
redskaper som samtidig settes i bevegelse, medfører at den
menneskelige muskelkraft blir utilstrekkelig til å drive den, bortsett fra
at den menneskelige organisme er lite skikket til å frembringe
ensartet og uavbrutt bevegelse. Forutsetter man at arbeideren
virker bare som drivkraft, at en maskin altså er trådt istedenfor
hans verktøi, kan naturkrefter nu også erstatte ham som drivkraft.
Av alle store drivkrefter som manufakturperioden anvendte, var
hesten den dårligste, dels fordi den har sitt eget hode, dels fordi
den er kostbar og bare kan brukes i begrenset utstrekning i
fabrikkene.[2] Allikevel blev hesten ofte anvendt i storindustriens


[1] «Foreningen av alle disse redskaper ved en enkelt drivkraft som
setter dem i bevegelse utgjør en maskin.» (Babbage: «On the Economy
of Machinery»)
[2] John C. Morton foreleste i januar 1861 for Society of Arts et
opsett om «de krefter som anvendes i agrikulturen.» Det heter der
bl. a.: «Enhver forbedring som gjør jorden mere ensartet bidrar til å
gjøre dampmaskinen mere og mere anvendelig til å frembringe rent
mekanisk kraft.... Hester må brukes hvor krokede gjerder og andre
hindringer umuliggjør ensartet arbeide. Disse hindringer forsvinner dag
for dag. For arbeider som krever mere opmerksomhet og vilje enn
materiell kraft kan bare de krefter anvendes som hvert øieblikk
beherskes av det menneskelige sinn, med andre ord menneskets kraft.»
Hr. Morton omregner derpå dampkraft, hestekraft og menneskekraft til
den enhet som er almindelig for dampmaskinen, nemlig den kraft som
kreves for å løfte 75 kg. 1 meter i 1 sekund, og beregner omkostningene
ved en H. K. frembragt av dampmaskinen til 3 pence, og av hesten
til 5 1/2 pence timen. Videre kan en hest bare brukes 8 timer om dagen
hvis den helt skal bevare sin sundhet. Minst 3/7 av hestene vilde kunne
spares på det dyrkede land året rundt, uten større utgifter til
dampmaskiner enn hestene medfører i de tre eller fire måneder da de virkelig
blir benyttet. Ved det jordbruksarbeide hvor den kan benyttes, tjener
dampmaskinen også til å forøke produksjonen sammenlignet med
anvendelsen av hester. For å utføre dampmaskinens arbeide måtte 60 mann
arbeide til en pris av 15 shilling timen, og for å erstatte hesten vilde
32 mann trenges til en pris av 8 shilling timen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free