- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 4-5 /
77

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 1. Maskineriets utvikling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

produksjonen i byene og sprer den ikke som vannhjulet utover landet.[1]
Den kan anvendes til alle tekniske formål og er relativt uavhengig
av forholdene på det sted hvor den anvendes. Watts store geni viste
sig i beskrivelsene av det patent som han uttok april 1784, hvor
hans dampmaskin ikke bare skildres som en opfinnelse med
særegne formål, men som den almindelige drivkraft i storindustrien.
Han antyder her anvendelser, hvorav mange, som f. eks.
damphammeren, først blev innført mere enn et halvt århundrede senere.
Dog betvilte han at dampmaskinen kunde bli brukbar for
skibsfart. Hans efterfølgere, Boulton og Watt, utstiller i 1851 på
industriutstillingen i London en kjempemessig dampmaskin for
oceandampere.

Efterat verktøiet ikke lenger var beregnet på at arbeiderne
umiddelbart skulde anvende det, men omdannet til verktøi for et
mekanisk apparat, arbeidsmaskinen, utviklet kraftmaskinen sig
uavhengig av den begrensning som den menneskelige kraft er
underlagt, og fikk en helt selvstendig skikkelse. Den enkelte
arbeidsmaskin som vi hittil har betraktet, synker derved ned til å
være bare et ledd i den maskinmessige produksjon. En
kraftmaskin kunde nu drive mange arbeidsmaskiner på en gang.
Kraftmaskinen vokser med det stigende antall arbeidsmaskiner som
drives på en gang, og transmisjonen utvikler sig til et vidløftig
apparat.

I denne forbindelse er det nødvendig å skjelne mellem to helt
forskjellige ting, nemlig samarbeide mellem mange ensartede
arbeidsmaskiner på den ene side og det egentlige maskinsystem på
den annen.

I det første tilfelle utfører den samme arbeidsmaskin hele
processen. Den utfører alle de forskjellige operasjoner som
håndverkeren utførte med sine verktøi, f. eks. veveren med sin vevstol,
eller som forskjellige håndverkere utførte med forskjellige verktøi,


[1] «Under tekstilmanufakturens tidlige tid måtte enhver fabrikk
anlegges hvor der fantes en foss som kunde levere tilstrekkelig kraft til
å drive et vannhjul. Uaktet anlegget av vannmøller var begynnelsen til
hjemmeindustriens undergang, hørte allikevel vannmøllene hjemme på
landet snarere enn i byene, da de nødvendigvis var beliggende ved
en foss og ofte i adskillig avstand fra hinannen. Først efter at
dampkraft avløste fossen, blev fabrikkene samlet i byene og i egne hvor
det kull og vann som trengtes for å frembringe damp, var tilstede
i tilstrekkelige mengder. «Dampmaskinen er industribyenes far.» (A.
Redgrave i «Reports etc. April 1866»)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free