Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 3. Den maskinmessige drifts umiddelbare virkninger på arbeideren - b. Forlengelse av arbeidsdagen - c. Forøkelse av arbeidets intensitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
ufeilbarlig middel til å omdanne arbeiderens og hans families hele livstid
til arbeidstid for kapitalen. Aristoteles, oldtidens største tenker,
drømte: «Hvis hvert verktøi kunde gjøre sitt arbeide på
kommando ganske som Dædalos’ maskine beveget sig på egen hånd
eller som Hefæstos’ trefot av egen drift gikk til sitt hellige
arbeide, hvis veverens skyttel beveget sig av egen kraft, så
trengte håndverksmestrene ikke hjelpere og herrene ikke
slaver.»[1] Og Antipatros, en gresk dikter fra Ciceros tid, hilste
opfinnelsen av vannmøllen til maling av korn, denne mest
primitive form for alt maskineri, som slavinnenes befrier og
begynnelsen til en ny gullalder. «Ja, de hedninger, de hedninger.»
De forstod intet av kristendom og socialøkonomi, som jo Bastiat
alt har opdaget og før ham den ennu klokere MacCulloch. De
forstod blandt annet ikke at maskinen er det beste middel til
å forlenge arbeidsdagen, og de undskyldte den enes slaveri bare
fordi det tjente til den annens fulle menneskelige utvikling. Men
de manglet de eiendommelige kristelige åndsgaver som er
nødvendig for å preke massernes slaveri med det formål at nogen
grove og halvdannede parvenyer skal bli «fremragende
bomullsspinnere», «ypperlige pølsemakere» og «innflydelsesrike
grosserere i skosverte».
c. Forøkelse av arbeidets intensitet.
Kapitalistisk anvendelse av maskineri ledsages av en
hensynsløs forlengelse av arbeidsdagen som angriper samfundet ved
livsrøttene, og som igjen fører til en reaksjon fra samfundets side
og til innførelse av normalarbeidsdag. Normalarbeidsdagen leder
til økning av arbeidets intensitet, en utvikling som er av
avgjørende betydning og som vi allerede tidligere har berørt. Under
analysen av den absolutte merverdi beskjeftiget vi oss vesentlig
med arbeidsdagens lengde, mens vi forutsatte at arbeidets
intensitet forblev uforandret. Vi skal nu se hvordan øket
arbeidsintensitet trer istedenfor forlengelse av arbeidsdagen.
Med maskineriets utvikling dannes der efterhånden en egen
klasse maskinarbeidere med ophopet erfaring som er istand til å
utføre sitt arbeide hurtigere, d. v. s. arbeidets intensitet øker.
I England blev arbeidsdagen således stadig forlenget i løpet av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
