Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 3. Den maskinmessige drifts umiddelbare virkninger på arbeideren - c. Forøkelse av arbeidets intensitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
arbeidstimer inneholder nu like meget eller mere anvendt
arbeidskraft enn tolvtimersdagens mere porøse timer. Den enkelte
arbeidstime frembringer derfor like stor verdi eller endog større
verdi enn tolvtimersdagens mindre virkningsfulle 1 1/5 time. Selv
om man ser bort fra at den relative merverdi øker når arbeidets
produktivitet stiger, frembringer 3 1/3 times merarbeide av en
10 timers arbeidsdag nu like stor verdi som 4 timers merarbeide
av en 12 timers arbeidsdag.
Dermed reiser spørsmålet sig om hvordan arbeidets intensitet
forøkes.
Den første virkning av at arbeidsdagen forkortes beror på
den selvinnlysende kjensgjerning at arbeiderens arbeidsevne står
i omvendt forhold til arbeidsdagens lengde. Innenfor visse
grenser vinnes derfor i kraftydelse hvad der tapes i tidsvarighet, ov
kapitalisten sikrer sig ved betalingsmåten[1] at arbeideren virkelig
også yder mere arbeide enn før. I de bedrifter hvor maskineri
spiller liten rolle, f. eks. i pottemakeriene, har innførelsen av
fabrikkloven slående bevist at forkortelse av arbeidsdagen i og
for sig er tilstrekkelig til i overraskende grad å forøke arbeidets
energi, regelmessighet, orden og uavbrutte gang.[2] Men det syntes
dog tvilsomt om virkningen vilde vise sig å være den samme i de
egentlige fabrikker, hvor arbeiderne var avhengig av maskinenes
uavbrutte og ensartede bevegelser, og den strengeste disciplin som
følge derav allerede på forhånd var gjennemført. I 1844 da
forhandlinger pågikk om forkortelse av arbeidsdagen til under 12
timer, erklærte fabrikantene næsten enstemmig «at formennene
i de forskjellige avdelinger passet på at ingen tid gikk tilspille»,
«at arbeidernes påpasselighet og opmerksomhet neppe kan
forøkes». Forutsetter man at maskinenes tempo og alle andre forhold
forblir uforandret, «vil det derfor være urimelig å vente at større
påpasselighet og opmerksomhet fra arbeidernes side skulde bringe
merkbare fordeler i ordentlig ledede fabrikker.»[3] Erfaringen
viste at disse opfatninger var uriktige. Den 20de april 1844
forkortet R. Gardner arbeidsdagen fra 12 til 11 timer i sine to
fabrikker i Preston. Efter omtrent et års forløp viste det sig at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
