Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 3. Den maskinmessige drifts umiddelbare virkninger på arbeideren - c. Forøkelse av arbeidets intensitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
utøve et større press på arbeideren. Forbedringer av
dampmaskinen øket dens hastighet og gjorde det mulig å drive et
mere omfangsrikt maskineri ved hjelp av den samme motor, med
uforandret eller endog med fallende kullforbruk. Forbedringer
av transmisjonsmekanismen forminsker friksjonen og samtidig
også akslenes diameter og vekt, hvad der så påfallende adskiller
det moderne maskineri fra det eldre. Endelig medfører
forbedringene i arbeidsmaskineriet at maskinen forminskes, samtidig som
dens produktivitet forøkes på grunn av forøket hastighet, som
ved den moderne dampvevstol, eller også økes antallet av de
verktøi som den fører, samtidig som maskinen selv blir større,
som ved den moderne spinnemaskin, eller disse verktøis
bevegelighet forøkes ved uanselige detaljforandringer, som da den
automatiske spinnemaskin i midten av 50 årene forøket spindlenes eg
het med 1/5.
Forkortelsen av arbeidsdagen til 12 timer daterer sig i England
fra 1832. Allerede i 1836 erklærte en engelsk fabrikant: «Der
ydes nu langt mere arbeide i fabrikken enn for 30 eller 40 år
siden... på grunn av den større påpasselighet og energi sam
kreves som følge av maskinenes sterkt økede hastighet.»[1] I året
1844 forela lord Ashley, den nuværende grev Shaftesbury,
følgende dokumentariske beretning for underhuset:
«De arbeidere som er beskjeftiget i fabrikken yder nu tre
ganger så meget arbeide som da fabrikker først blev oprettet.
Maskineriet har uten tvil ydet arbeide som vilde kreve millioner
menns muskelkraft, men det har samtidig mangedoblet de
menneskers arbeide som beherskes av dets forferdelige bevegelser...
I 1815 måtte en arbeider som passet to automatiske
spinnemaskiner under spinningen av garn nr. 40 gå 8 eng. mil i løpet av
en tolv timers arbeidsdag. I 1832 måtte den samme arbeider
under spinningen av samme nummer garn gå 20 eng. mil og
ofte mer. I 1815 måtte spinneren daglig spinne 820
garnlengder for hver mule, eller i alt 1640 i løpet av dagen. I 1832
spant han 2200 lengder for hver mule eller i alt 4400. I 1844
2400 for hver mule eller ialt 4800, og i mange tilfelle er
arbeidsmengden endog større................ Jeg har et annet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
