Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 3. Den maskinmessige drifts umiddelbare virkninger på arbeideren - c. Forøkelse av arbeidets intensitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
medgir de dog at forkortelsen av arbeidsdagen allerede har
fremkalt en slik stigning i arbeidets intensitet, at arbeidernes
sundhet og derved også arbeidskraften selv skades. «I de fleste
bomull-, ull- og silkefabrikker kreves der utmattende anspennelse av
arbeiderne for på en tilfredsstillende måte å passe maskinene, hvis
hastighet er blitt sterkt forøket i løpet av de siste år. Det
forekommer mig sannsynlig at dette er en av grunnene til den økede
dødelighet av lungesykdommer, som dr. Greenhow har påvist i
sine siste innberetninger om dette emne.»[1] Det er ikke den
ringeste tvil om at kapitalens tendens til å holde sig skadesløs ved
å øke arbeidets intensitet når lovgivningen avskjærer adgangen
til å forlenge arbeidsdagen, og ved å misbruke enhver forbedring
i maskineriet som et middel til forøket utsugning av
arbeidskraften, snart igjen må føre til en krise, hvor en ny nedsettelse av
arbeidsdagen blir uundgåelig.[2] Den engelske industris rastløse
fremskritt i tiden fra 1848 til nutiden, da titimersdagen er
gjeldende, overtreffer i langt høiere grad den utvikling som fant sted
under tolvtimersdagen i tiden fra 1838 til 1847, enn denne periodes
fremskritt på sin side overtreffer fremskrittene i det forutgående
halve århundrede efterat fabrikksystemet var innført, mens
arbeidsdagen ennu var ubegrenset.[3]
| Eksportmengden | ||||
| 1848 | 1851 | 1860 | 1865 | |
| Bomullsfabrikker | ||||
| Bomullsgarn | 135 831 162 pund | 143 966 106 pund | 197 343 655 pund | 103 751 455 pund |
| Sytråd | 3 728 909 pund | 4 392 176 pund | 6 297 554 pund | 4 648 611 pund |
| Bomullstøi | 1 096 751 823 yards | 1 543 161 789 yards | 2 776 218 427 yards | 2 015 237 851 yards |
| Lin- og hampfabrikker | ||||
| Garn | 11 722 182 pund | 18 841 326 pund | 31 210 612 pund | 36 777 334 pund |
| Tøi | 89 002 431 yards | 129 106 753 yards | 143 996 773 yards | 247 012 529 yards |
| Silkefabrikker | ||||
| Garn | 194 815 pund | 462 513 pund | 897 402 pund | 812 589 pund |
| Tøi | 411 147 pund | 1 181 455 pund | 1 060 466 pund | 2 869 837 yards |
| Ullfabrikker | ||||
| Ull- og worstedgarn | 8 429 162 pund | 14 670 880 pund | 27 533 968 pund | 31 669 267 pund |
| Tøi | 84 791 846 yards | 141 120 973 yards | 190 381 537 yards | 278 837 438 yards |
| Eksportverdi | ||||
| 1848 | 1851 | 1860 | 1865 | |
| Pund sterling | Pund sterling | Pund sterling | Pund sterling | |
| Bomullsfabrikker | ||||
| Bomullsgarn | 5 927 831 | 6 634 026 | 9 870 875 | 10 351 049 |
| Bomullstøi | 16 753 369 | 23 454 810 | 42 141 505 | 46 903 796 |
| Lin- og hampfabrikker | ||||
| Garn | 493 449 | 951 426 | 1 801 272 | 2 505 497 |
| Tøi | 2 802 789 | 4 107 396 | 4 804 803 | 9 155 318 |
| Silkefabrikker | ||||
| Garn | 77 780 | 195 380 | 918 342 | 768 067 |
| Tøi | 410 328 | 1 130 398 | 1 587 303 | 1 409 221 |
| Ullfabrikker | ||||
| Ull- og worstedgarn | 776 975 | 1 484 544 | 3 843 450 | 5 424 017 |
| Tøi | 5 733 828 | 8 377 183 | 12 156 998 | 20 102 259 |
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
