- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 4-5 /
132

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 5. Kampen mellem arbeider og maskin

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

håndkraft. Der gjennemføres uophørlig små forbedringer i
maskineriet med det formål å spare drivkraft, forbedre produktet,
forøke produksjonen eller å overflødiggjøre et barn, en kvinne
eller en mann, og uaktet hver enkelt forbedring tilsynelatende er
av liten betydning, er resultatene dog i sum meget store.»[1]
«Overalt hvor arbeidet krever stor dyktighet og en sikker hånd, fjerner
man så snart som mulig de arbeidere som er avhengige av sin
faglige dyktighet og tilbøielige til uregelmessigheter av enhver
art, og overlater isteden arbeidet til en maskin som er så vel
anordnet at et barn kan passe den.»[2] «Det automatiske system
erstatter efterhvert faglært arbeide.»[3] «Følgen av forbedringene
av maskineriet er ikke bare at resultatet opnås ved ferre
arbeidere enn tidligere, men at dyktige arbeidere erstattes av mindre
dyktige, voksne av barn, menn av kvinner. Alle disse
forandringer medfører ustanselige svingninger i arbeidslønnen.»[4]
«Maskineriet kaster ustanselig voksne arbeidere ut av fabrikkene.»[5]

Maskineriets voldsomme utvikling under trykket av den
forkortede arbeidsdag viser hvilken overordentlig elastisitet
maskinsystemet er i besiddelse av som følge av den ophopede praktiske
erfaring, den store mengde mekaniske arbeidsmidler som alt
foreligger og teknikkens ustanselige fremskritt. Allikevel fantes der ingen
som i 1860, da den engelske bomullsindustri nådde sitt høidepunkt
hadde endog den ringeste forutanelse om hvilken «uhørt utvikling
maskinene skulde komme til å gjennemgå på grunn av den spore
den amerikanske borgerkrig gav utviklingen i de følgende tre år,
og i hvilken grad håndarbeide som følge derav vilde bli
utkonkurrert. I denne forbindelse vil det være nok å gjengi et par


[1] «Reports etc. October 1856.»
[2] Ure: «Philosophy of Manufacture»: «Den store fordel ved å
bruke maskineri i teglstensfabrikkene ligger i at arbeidsherren blir helt
og holdent uavhengig av faglærte arbeidere. («Children’s
Employment Commision»)

Hr. A. Sturrock, leder av Great Northern Railways maskinavdeling,
uttaler med hensyn til maskinbygning (lokomotiver, etc.) «Dyre engelske
arbeidere brukes mindre for hver dag som går. Produksjonen økes ved
anvendelsen av bedre redskaper, og disse redskaper blir igjen betjent
av billigere arbeidere som bruker bedre redskaper.... Med redskaper
mener jeg alt teknisk maskineri, dreibenker, planeringsmaskiner,
boremaskiner o. s. v. («Royal Commision on Railways»)
[3] Ure: «Philosophy of Manufacture.»
[4] Ure: «Philosophy of Manufacture.»
[5] Ure: «Philosophy of Manufacture.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free