Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- 4. Produksjonen av relativ merverdi
- 13. Maskineri og storindustri
- 6. Kompensasjonsteorien med hensyn til de arbeidere som maskineriet fortrenger
- 7. Den maskinelle drifts tendens til snart å trekke arbeiderne inn i fabrikkene, snart å kaste dem ut igjen. Kriser i bomullsindustrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
metallverker (smelteovner, valseverker) og i alle slags
metallmanufakturer 396 998,[1] tjenere 1 208 648.[2]
Personalet i tekstilindustrien, kull- og metallgrubene
sammenlagt teller 1 208 442, personalet i tekstilindustrien, jern- og
metallverkene og metallmanufakturene sammenlagt er 1 039 605, i begge
tilfelle mindre enn antallet av moderne husslaver. Hvilket
opløftende resultat av kapitalistisk utnyttelse av maskineri.
7. DEN MASKINELLE DRIFTS TENDENS TIL SNART Å
TREKKE ARBEIDERNE INN I FABRIKKENE,
SNART Å KASTE DEM UT IGJEN.
KRISER I BOMULLSINDUSTRIEN.
Alle tilregnelige representanter for socialøkonomien medgir at
innførselen av nytt maskineri virker som om en pest var brutt
ut blandt arbeiderne i de gamle håndverk og manufakturer som
den maskinelle industri konkurrerer med. Nesten alle beklager
fabrikkarbeidernes slaveri. Og hvad er den store trumf som de
alle spiller ut? At maskineriet efter alle de redsler som følger
med dets innførelse og utvikling, tilslutt forøker arbeiderslavenes
antall istedenfor å forminske det. Socialøkonomien jubler over
denne avskyelige teori — avskyelig for enhver «filantrop» som
tror på den kapitalistiske produksjonsmåtes evige
naturnødvendighet — at også de fabrikker som har innført maskineri efter
en bestemt utviklingsperiode, efter en kortere eller lengere
«overgangstid», vil utpine flere arbeidere enn oprinnelig blev kastet
på gaten.[3]
[1] Derav 30 501 kvinner.
[2] Bare tjenere i private husholdninger er medregnet. Fra 1861 til
1870 blev antallet av mannlige tjenere nesten fordoblet og nådde 267 671.
I året 1847 fantes der 2694 voktere på aristokratiets jaktreserver, i 1869
fantes der 4921 voktere. De unge tjenestepiker hos de små spissborgere
i London kalles i folkesproget «little slaveys», små slaver.
[3] Ganilh mente derimot at maskindriftens endelige resultat måtte
bli at antallet av arbeidsslaver stadig vilde gå nedover, mens antallet
av de «honette» folk som skulde leve og utvikle sin bekjente
«fullkommenhet» på disse slavers bekostning stadig vilde øke. Hvor lite han
enn forstår av produksjonens utvikling, har han allikevel en følelse
av at maskineriets virkning er skjebnesvanger når det fører til at
arbeiderne blir fattiglemmer samtidig som det frembringer flere nye
arbeidsslaver enn det slår ihjel. Den for ham karakteristiske idioti
lar sig bare uttrykke med hans egne ord: «De klasser som er fordømt
til å produsere og forbruke forminskes i tall, mens de klasser som
leder arbeidet, trøster, hjelper og oplyser hele befolkningen, øker...
tilegner sig alle de fordeler som følger av at arbeidsomkostningene
faller, at produksjonen øker, samtidig som prisene på forbruksartikler
går ned. Ved denne utvikling hever menneskene sig op til geniets
høider, gjennemskuer religionens mysterier og tilegner sig høie moralske
prinsipper (hvis innhold er at man tilegner sig alle disse fordeler),
lover som opdrager til frihet (formodentlig den frihet som
fordømmer visse klasser til å arbeide) makt, lovlydighet, rettferdighet,
pliktfølelse og humanitet.» Dette sludder er trykt i: «Des Systèmes
d’Économie Politique. Paris 1821.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0151.html
