- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 4-5 /
151

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 7. Den maskinelle drifts tendens til snart å trekke arbeiderne inn i fabrikkene, snart å kaste dem ut igjen. Kriser i bomullsindustrien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

en stor del av den kapital som stadig dannes i samfundet og som
søker en fordelaktig anvendelse inn i vedkommende industrigren.
De særlige fordeler som er forbundet med den første «Sturm- und
Drang» periode høstes stadig påny hver gang maskineri for første
gang innføres i en industrigren. Men såsnart den maskinelle drift
har nådd en viss bredde og modenhetsgrad, såsnart dens eget
tekniske grunnlag, maskinen selv, blir fremstillet ved hjelp av
maskiner, såsnart kull- og jernutvinningen likesom bearbeidelsen
av metallene og transportvesenet blir omdannet, såsnart i det
hele tatt de almindelige produksjonsbetingelser for storindustrien
er lagt til rette, opnår denne driftsmåte en elastisitet, en evne
til plutselig sprangvis vekst som bare begrenses ved tilgangen
på råmaterialer og avsetningsmarkeder. På den ene side medfører
innførelsen av maskineri direkte at tilgangen på råmaterialer blir
rikeligere, som f. eks. bomullsproduksjonen øker ved innførelsen
av bomullsginen.[1] På den annen side er maskinproduktets
prisbillighet og det moderne kommunikasjons- og transportvesen våben
som kan anvendes til erobring av fremmede markeder. Ved å
utkonkurrere disse lands håndverksmessige produkter, tvinger
maskinene dem til isteden å produsere råmaterialer. Således blev
Indien tvunget til å produsere bomull, hamp, jute, indigo, o.s.v.
for Storbritannien.[2] Idet arbeidere stadig overflødiggjøres i de
land hvor storindustrien har vunnet innpass, tvinges de til å
utvandre og kolonisere fremmede land som forvandles til
leverandører av råmaterialer for moderlandet, som f. eks. Australien er
blitt leverandør av ull for England.[3] Der opstår en ny
internasjonal arbeidsdeling som svarer til de krav som stilles av
maskindriftens hovedland og som fører til at en del av jordkloden
vesentlig produserer landbruksvarer. Denne industrielle omveltning


[1] I tredje bok blir også nevnt andre metoder hvorved maskineriet
innvirker på produksjonen av råmaterialer.
[2] Bomullsutførsel fra Indien til Storbritannien:
1846 34 540 143 pund, 1860 204 141 168 pund, 1865 445 947 600 pund.
Ullutførselen fra Indien til Storbritannien:
1846 4 570 581 pund, 1860 20 214 173 pund, 1865 20 679 111 pund.
[3] Ullutførselen fra Kap det gode Håb til Storbritannien:
1846 2 958 457 pund, 1860 16 574 345 pund, 1865 29 920 623 pund.
Ullutførsel fra Australien til Storbritannien:
1846 21 789 346 pund, 1860 59 166 616 pund, 1865 109 734 261 pund.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free