Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 8. Den industrielle omveltning av manufaktur, håndverk og hjemmeindustri - b. Fabrikkdriftens tilbakevirkning på manufaktur og hjemmeindustri - c. Den moderne manufaktur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Maskinert og storindustri 163
eller i det minste med manufakturdrift. Arbeidernes fattigdom
berøver dem de nødvendigste arbeidsbetingelser, arbeidsrum, lys,
ventilasjon o.s.v. Arbeidet blir stadig mere uregelmessig, og den
innbyrdes konkurranse mellem arbeiderne når sitt høidepunkt i
disse siste tilfluktssteder for alle dem som den moderne stor-
industri og agrikultur har overflødiggjort. Den planmessige og
fullstendige utnyttelse av produksjonsmidlene som først er blitt
systematisk utformet i forbindelse med maskinell drift, og som i
sakens natur fører til hensynsløs ødsling med arbeidskraft og rov
av alle normale forutsetninger for arbeidernes virksomhet, viser
sig å være mere menneskefiendtlig og morderisk jo svakere det
tekniske grunnlag for arbeidsprosessen og jo mindre utviklet ar-
beidets samfundsmessige produktivitet er.
c. Den moderne manufaktur.
Jeg vil nu belyse hvad jeg ovenfor har sagt ved hjelp av
nogen eksempler. Leseren kjenner forøvrig også disse forhold fra
kapitlet om arbeidsdagen. Metallmanufakturen i Birmingham og
omegn anvender 10000 kvinner og 30000 barn og unge mennesker
til arbeide som gjennemgående er meget tungt. Man finner dem
her i de mest sundhetsskadelige bedrifter, messingstøperier og
knappefabrikker, beskjeftiget med glasur-, galvaniserings- og la-
kerarbeider." Overdrevent arbeide både for voksne og barn har
skaffet forskjellige av Londons avis- og boktrykkerier det beteg-
nende navn «slakteriene».” De samme utskeielser er almindelige
i bokbinderiene, hvor ofrene vesentlig er kvinner, piker og barn.
Tungt arbeide for barn er almindelig i repslageriene, nattarbeide
i saltverkene, i stearinfabrikkene og andre kjemiske manufak-
turer. I de silkeveverier som ikke anvender mekanisk kraft, men
hvor vevstolene drives med håndkraft, foregår der et morderisk
forbruk av barn og ungdom.3 Sortering av filler er et av de
infameste, skitneste og dårligst betalte arbeider, og unge piker
anvendes fortrinsvis til det. Som bekjent er Storbritannien, bort-
sett fra sine egne utallige filler, også et centrum for fillehandelen
1 Og nu endog barn i filsliperiene i Sheffield!
2? «Children’s Employment Commission.»
3 Samme sted. Kommissæren bemerker ganske riktig at mens ma-
skinene ellers erstatter menneskene, erstatter gutten i dette tilfelle
bokstavelig talt maskinene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
