- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 4-5 /
172

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 8. Den industrielle omveltning av manufaktur, håndverk og hjemmeindustri - e. Overgang fra moderne hjemmeindustri og manufaktur til storindustri

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

172 Maskineri og storindustri

det brede fundament hvorpå disse manufakturer bygget. Når
disse manufakturer frembragte så stor merverdi til tross for at
deres produkter stadig blev solgt billigere, var hovedårsaken at
arbeidslønnen var så lav at den bare såvidt satte arbeiderne istand
til å friste en kummerlig tilværelse, mens arbeidstiden samtidig:
var så lang som fysisk mulig. Det er nettop den overmåte lave
pris på den menneskesved og det menneskeblod som omdannes til
varer, som stadig utvidet Englands markeder, og som. fremdeles
daglig utvider dem, og da især kolonimarkedene, hvor engelske
vaner og engelsk smak hersker. Endelig inntrådte en krise. Den
gamle metode, som bare bygget på brutal utbytning av arbeiderne,
i større eller mindre grad ledsaget av planmessig arbeidsdeling,
kunde ikke lenger tilfredsstille det voksende marked og den stadig
skarpere konkurranse mellem kapitalistene innbyrdes.

Maskineriet holdt sitt inntog. Den revolusjonerende maskin,
den maskin som samtidig trengte inn overalt i alle de talløse
erhverv innenfor bekledningsindustrien, som konfeksjon-, skred-
der-, skomakerverksteder, systuer, hattemakerier OS.V., var —
symaskinen.

Symaskinen påvirker umiddelbart arbeidernes livsvilkår, om-
trent på samme måte som alt annet maskineri som i storindustriens
tidsalder erobrer nye arbeidsgrener. Ganske små barn anvendes
ikke mer. Maskinarbeideren får bedre lønn enn arbeiderne i hjem-
meindustrien, som ofte tilhører de fattigste av de fattige. De best
stillede håndverkeres lønn synker, idet maskineriet utkonkurrerer
dem. De nye maskinarbeidere er nesten utelukkende unge piker
og kvinner. Ved hjelp av mekanisk kraft tilintetgjør de de mann-
lige arbeideres monopol på tungt arbeide, og driver gamle kvinner
og små barn i mengdevis vekk fra det lettere arbeide. Den over-
mektige konkurranse slår de svakeste håndarbeidere ihjel. Den
forferdelige økning i antallet av personer som sultet ihjel i London
I de siste 10 år, løper parallelt med symaskinens utbredelse! De
kvinner som arbeider med symaskinen, som de dels driver både
med foten og hånden og dels med hånden alene, sittende eller
stående, alt efter maskinens størrelse og art, utfører et meget

1 Den 26de februar 1864 inneholdt Regristrarens ukentlige dødeiig-
hetsstatistikk 5 tilfelle av hungersdød. Samme dag beretter «Times»
om ennu et tilfelle. 6 dødsfall av sult i løpet av en uke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free