Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 8. Den industrielle omveltning av manufaktur, håndverk og hjemmeindustri - e. Overgang fra moderne hjemmeindustri og manufaktur til storindustri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Maskineri og storindustri 175
skiner i store manufakturer fører til at dampmaskinen anven-
des, bidrar omvendt konkurransen mellem damp og håndkraft
til at både maskinene og arbeiderne samles i store fabrikker.
Således oplever England i vår tid både i de mangfoldige virksom-
heter som henhører under «bekledningsindustrien», og i de fle-
ste andre industrigrener at manufaktur, håndverk og hjemme-
industri omdannes til fabrikkdrift, efter at storindustrien alle-
rede helt har forandret, undergravet og halvveis tilintetgjort alle
disse driftsformer, med den følge at de har tilegnet sig alle fa-
brikksystemets redsler, eller endog overdrevet dem, uten å eie
nogen av dets positive utviklingsmuligheter.
Den industrielle omveltning påskyndes kunstig ved at fabrikk-
loven gjøres gjeldende likeoverfor alle bedrifter hvor kvinner,
barn og ungdom arbeider. Mere vidtgående anvendelse av ma-
skiner? og mekanisk drivkraft istedenfor håndkraft fremtvinges
derved at arbeidstiden begrenses og reguleres ved lov, mens det
blir forbudt å anvende barn under en viss alder i fabrikkene,
samtidig som skiftsystemet for eldre barn avskaffes. For å op-
veie den tid som tapes ved at arbeidsdagen forkortes, søker ka-
pitalisten å utnytte de felles produksjonsmidler, ovner, bygninger
0. S$. V., bedre enn før, produksjonsmidlene koncentreres, og et
tilsvarende større antall arbeidere samles i fabrikken. Den ho-
vedinnvending mot fabrikklovene som enhver manufaktur som
trues av dem stadig og med lidenskap gjentar, er da også at
1 «Tendensen går i retning av fabrikksystem».... «All industrivirk-
somhet befinner sig for tiden i en overgangstilstand og gjennemgår den
samme forvandling som alt tidligere har funnet sted i kniplingindu-
strien, tekstilindustrien o.s.v.....» «En fullstendig revolusjon». Da
«Children’s Employment Commission» utgav sin rapport av 1840, var
all strikning ennu håndarbeide. Efter 1846 blev forskjellige maskiner
innført som nu drives med dampkraft. I 1862 var ialt omtrent
129000 arbeidere av begge kjønn og alle aldre fra 3 år og opover be-
skjeftiget i de engelske trikotasjefabrikker. Derav var, ifølge parla-
eg ie av llte februar 1862, bare 4063 underkastet fabrikk-
oven.
2 Med hensyn til pottemakeriet sier f. eks. firmaet Cochrane i
«Britain Pottery», Glasgow: «For å forøke produksjonen er vi vesentlig
gått over til maskineri som betjenes av ufaglærte arbeidere, og hver
dag overbeviser oss om at vi på denne måte kan produsere mere
enn ved de gamle metoder....» «Fabrikklovens virkning er at inn-
førelsen av maskineri påskyndes.» («Reports etc. October 1865»)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
