Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 8. Den industrielle omveltning av manufaktur, håndverk og hjemmeindustri - e. Overgang fra moderne hjemmeindustri og manufaktur til storindustri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180 Maskineri og storindustri
ullslordenes mest yndede argument på den tid da fabrikkloven
først truet dem. Uaktet deres industri er mere avhengig av
verdensmarkedet og derfor også av skibsfarten enn nogen annen,
viste erfaringen at deres argumentasjon var uholdbar. Efter den
tid blir enhver angivelig «forretningsmessig» hindring behandlet
av de engelske fabrikkinspektører som tomt snakk. De grundige
og samvittighetsfulle undersøkelser som «Children’s Employment
Commission» har foretatt, beviser i virkeligheten at reguleringen
av arbeidsdagen i enkelte industrier bare fører til at de arbeidere
som allerede er i virksomhet arbeider mere regelmessig i løpet
av hele året,” at loven blev den første rasjonelle tøile for modens
morderiske og tåpelige luner,* som i og for sig er ganske ufor-
enlig med det storindustrielle system, at den moderne skibsfart og
de moderne kommunikasjonsmidler i det hele hadde fjernet den
egentlige tekniske årsak til sesongarbeide,t* og at alle andre an-
givelig ukontrollerbare forhold lot sig rydde til side ved hjelp
av større bygninger, nytt maskineri, forøkelse av arbeiderantallet*
1 «Med hensyn til det tap av bestillinger som skyldes at varene
ikke blir tidsnok ferdig til avskibning, husker jeg at dette var fabri-
kantenes yndlingsargument i 1832 og 1833. Intet som nu sies om dette
spørsmål kan ha så stor vekt som det dengang hadde før dampskibene
hadde halvert alle avstander og frembragt nye forhold i alt transport-
vesen. Argumentasjonen viste sig dengang å være uten vekt,
og det vil sikkert nok også nu vise sig å være tilfelle om innvendin-
gene prøves i praksis.» («Reports etc. October 1862»)
2 «Children’s Employment Commission.»
3 John Bellers sier allerede i 1699: <«Modens usikkerhet øker de
fattiges vanskeligheter. Denne usikkerhet har to uheldige følger:
1) Arbeiderne er i en ulykkelig forfatning om vinteren fordi de mangler
arbeide, da kjøpmennene og mestrene ikke våger å legge ut kapital for
å holde dem i arbeide før våren kommer og de vet hvordan moden blir.
2) Om våren er der ikke nok arbeidere, men vevemestrene må trekke
inn så mange lærlinger at de kan dekke kongerikets behov i løpet av
et kvart eller et halvt år, hvad der røver arbeidere fra plogen, forår-
saker mangel på jordbruksarbeidere og efterlater et stort antall i byen
som tiggere og utsulter dem som skammer sig ved å tigge om vinteren.»
(«Essays about the Poor, Manufactures etc.»)
4 «Children’s Employment Commission.»
5 Således heter det i Bradfordeksportørenes vidneutsagn: «Under
disse omstendigheter er det klart at det ikke vilde være nødvendig
å la guttene arbeide lenger i varehusene enn fra kl. 8 om morgenen
til kl. 7 eller 7% om aftenen. Det er bare et spørsmål om ekstra-
utgifter! og flere arbeidere. Guttene behøvet ikke å arbeide så lenge
om natten, hvis ikke enkelte arbeidsherrer var så mprofittbegjærlige,
en ekstramaskin koster bare 16 til 18 pund sterlingz Alle vanske-
løigheter skyldes at det er for få maskiner og) for lite plass.»
(«Children’s Employment Commission»)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
