Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Produksjonen av absolutt og relativ merverdi - 15. Svingninger i arbeidskraftens pris og merverdiens størrelse - 1. Arbeidsdagens størrelse og arbeidets intensitet konstant. Arbeidets produktivitet variabel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
226 Svingninger i arbeidskraftens pris og merverdiens størrelse
virkelige prisfall blir innenfor denne grense, avhenger på den ene
side av hvor hårdt det trykk er som kapitalisten kan utøve, og
på den annen side av den motstand som arbeiderne kan. gjøre.
Arbeidskraftens verdi avhenger av verdien av en bestemt meng-
de livsmidler. Det er verdien av disse livsmidler og ikke mengden
som svinger med arbeidets produktivitet. Som følge av arbeidets
stigende produktivitet kan livsmidlenes mengde samtidig forøkes
både for arbeider og kapitalist, mens arbeidskraftens pris og mer-
verdien samtidig forblir uforandret. Hvis arbeidskraftens oprin-
nelige verdi er 3 shilling og den nødvendige arbeidstid 6 timer,
mens merverdien også er 3 shilling og merarbeidstiden 6 timer,
så vil arbeidskraftens pris og merverdien forbli uforandret, selv
om arbeidets produktivitet fordobles, forutsatt at arbeidsdagen for-
deles mellem arbeideren og kapitalisten i samme forhold som før.
Nu svarer begge til dobbelt så mange, men tilsvarende billigere
bruksverdier. Uaktet arbeidskraftens pris forblir uforandret, sti-
ger den over arbeidskraftens verdi. Falt arbeidskraftens pris,
men ikke til grensen for den nye verdi, ikke til 13 shilling, men
til 2 shilling 10 pence, 2 shilling 6 pence o.s.v., så vilde denne la-
vere pris allikevel svare til en større mengde livsmidler enn før.
Når arbeidets produktivitet stiger, kan arbeidskraftens pris stadig
falle, samtidig som arbeideren får en stadig voksende mengde livs-
midler. Men relativt, sammenlignet med merverdien, vilde arbeids-
kraftens verdi stadig synke og kløften mellem arbeiderens og ka-
pitalistens livsvilkår bli stadig større.!
Ricardo er den første som klart har formulert de tre lover som
vi her har opstillet. Manglene ved hans fremstilling er: 1. Han
anser de særlige betingelser under hvilke disse lover gjelder som
selvinnlysende, almindelige og uforanderlige betingelser for den
kapitalistiske produksjon. Han kjenner ingen forandringer i ar-
beidsdagens lengde eller i arbeidets intensitet, slik at arbeidets
produktivitet uten videre hos ham blir den eneste variable faktor.
2. Han har likesålitt som nogen annen socialøkonom undersøkt mer-
4 «Når en forandring finner sted i industriens produktivitet, så at
enten mere eller mindre produseres ved hjelp av en gitt mengde ka-
pital og arbeide, kan den andel som utbetales som arbeidslønn, åpen-
bart variere, mens den mengde produkter som denne andel represen-
terer forblir uforandret, eller mengden kan variere, mens denne andel
forblir uforandret.» («Qutlines of Political Economy»)
VERE PET
BER ETNE
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
