Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Produksjonen av absolutt og relativ merverdi - 16. Forskjellige formler for merverdiens rate
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forskjellige former for merverdiens rate 235
ved våre tidligere eksempler, kan arbeidets virkelige utbytnings-
grad uttrykkes ved hjelp av følgende forhold:
6 timers merarbeide 3 shilling merverdi
Å == - ER 100
6 timers nødvendig arbeide 3 shilling variabel kapital . %
Formlene II gir derimot:
6 timers merarbeide 3 shilling merverdi få
= 50 %
12 timers arbeidsdag AE shilling verdiprodukt
Disse avledede formler uttrykker i virkeligheten det forhold
hvori arbeidsdagen eller dens verdiprodukt deles mellem kapi-
talisten og arbeideren. Betrakter man formlene som et umid-
delbart uttrykk for kapitalens selvforøkelse, fremkommer følgende
uriktige lov: Merarbeidet eller merverdien kan aldri nå 100 %.
Da merarbeidet alltid bare er en del av arbeidsdagen og merver-
dien alltid bare en del av verdiproduktet, er merarbeidet nødven-
digvis alltid mindre enn arbeidsdagen og merverdien alltid mindre
enn verdiproduktet. Men skal de to størrelser forholde sig til
hinannen som 100:100, må de være like store. For at merarbei-
det skal omfatte hele arbeidsdagen, (det dreier sig her om arbeids-
ukens eller arbeidsårets gjennemsnittlige dag) måtte det nødven-
dige arbeide synke til null Men forsvinner det nødvendige ar-
beide, så ophører også alt merarbeide, da det siste bare er en følge
merarbeide merverdi Å Å
av .det første. Forholdet se 7 Grikrodak kan altså aldri
1 Således f. eks. i «Dritter Brief an v. Kirchmann von Rodbertus,
Wiederlegung der Ricardoschen Theorie von der Grundrente und Be-
grundung einer neuen Rententheorie». Jeg kommer senere tilbake til
dette skrift, som tross sin uriktige teori om grunnrenten gjennemskuer
den kapitalistiske produksjons vesen. — (Man ser hvor velvillig Marx
bedømte sin forgjenger såsnart han fant et virkelig fremskritt, en ny
riktig tanke hos ham. Imidlertid hadde offentliggjørelsen av Rodber-
tus" brev til Rud. Meyer i nogen grad forringet denne anerkjennelse.
Der heter det: «Man må redde kapitalen ikke bare fra arbeidet, men
også fra den selv, og da vi ennu ikke kjenner nogen annen social orga-
nisasjon enn den kapitalistiske, skjer dette best når man opfatter den
aktive kapitalists virksomhet som en samfunds- og statsøkonomisk
funksjon som er delegert ham gjennem hans kapitaleiendom, og hans
profitt som en form for lønn. Lønninger må imidlertid reguleres og
begrenses når de blir for høie. Også Marx" innbrudd i samfundet —
og det kan jeg vel kalle hans bok — må avverges. Qverhodet er Marx"
bok ikke så meget en undersøkelse av kapitalen, som en polemikk mot
den nuværende kapitalform, som han forveksler med kapitalbegrepet
selv, hvad der er årsaken til hans villfarelse» («Briefe usw. von Dr.
Rodbertus-Jagetzow») — Rodbertus” lovende tilløp i hans «Socialen
Briefe» er i virkeligheten løpt ut i slike ideologiske banaliteter. F. E.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
