Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 19. Stykklønn eller akkordlønn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stykklønn eller akkordlønn 37
ovenfor, blev 24 stykker produsert i 12 timer, mens de 12 timers
verdiprodukt var 6 shilling, arbeidskraftens dagsverdi 3 shilling,
prisen på en arbeidstime 3 pence og lønnen for et stykke 14 pence.
I hvert stykke var der nedlagt å arbeidstime. Hvis den samme
arbeidsdag nu som følge av fordoblet produktivitet frembringer
48 stykker istedenfor 24, mens alle andre forhold forblir uforan-
dret, så synker stykklønnen fra 14 pence til % penny, da hvert
stykke nu bare inneholder å istedenfor å arbeidstime. Akkord-
satsene faller med andre ord i samme forhold som den mengde
produkter som frembringes i løpet av en bestemt tid stiger,* altså
i samme forhold som den arbeidstid som er nødvendig for å frem-
stille det enkelte produkt, faller. Dette fall i stykklønnen, som
egentlig bare er tilsynelatende, fremkaller stadige kamper mellem
kapitalist og arbeider. Det skyldes ofte at kapitalisten benytter
anledningen til virkelig å nedsette arbeidets pris, eller at arbeidets
stigende produktivitet er ledsaget av øket arbeidsintensitet. Men
det kan også skyldes at arbeideren virkelig tror at han betales for
sitt produkt og ikke for sin arbeidskraft, og derfor motsetter sig
ethvert lønnsnedslag som ikke svarer til en nedgang i varenes ut-
salgspris. «Arbeiderne passer omhyggelig på råmaterialenes pris
og de ferdige varers pris, og er derfor istand til ganske nøiaktig
å vurdere arbeidskjøpernes profitt.»*” Slike krav avferdiger kapi-
talen med god grunn som beroende på grove feiltagelser med hen-
syn til lønnsarbeidets natur.” Den avviser med forargelse slike
1 «Spinnemaskinens produktivitet måles meget nøiaktig, og beta-
lingen for det arbeide som utføres, faller når maskinens produktivitet
stiger, men ikke i samme grad.» (Ure: «Philosophy of Manufacture».)
Den siste påstand slår Ure selv senere ihjel. Han medgir f. eks. at
når spindelantallet økes, medfører dette i og for sig forøket arbeide.
Arbeidet avtar derfor ikke i samme grad som spinncmaskinens produk-
tivitet vokser. Videre: «Ved denne forøkelse av maskineriet. stiger dets
produktivitet med en femtedel. Når dette skjer, vil spinneren ikke
få samme akkordlønn som før, men lønnen vil ikke falle med så meget
som en femtedel, og forbedringen av maskinen vil forøke hans inn-
tekter i en gitt arbeidstid» — men «det forutgående krever dog en
modifikasjon .... Spinnearbeideren må betale noget mere enn før
til hjelpearbeiderne av de ekstra 6 pence som han tjener, og samtidig
overflødiggjøres en del av de voksne arbeidere» — hvilket på ingen
måte har en tendens til å forøke arbeidslønnen.
2 H. Fawcett: «The Economic Position of the British Labourer».
8 I Londoner «Standard» for 26de oktober 1861 finnes en beret-
ning om en prosess anlagt av firmaet John Bright & Co. ved en dom-
stol i Rochdale, «i anledning av trusler fra teppevevernes fagforening.»
Bright hadde innført nytt maskineri som vevet 240 yards tepper i løpet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
