Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Arbeidslønnen - 20. Forskjellen mellem arbeidslønnen i de forskjellige land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forskjellen mellem arbeidslønnen i de forskjellige land 43
daglig produserer 220 pund garn, som måler 400 engelske mil,
betjenes av en mann med bare to hjelpere.»!
Det er kjent nok at engelske selskaper har overtatt bygningen
av jernbaner både i Østeuropa og Asien, og at de ved siden av
innfødte også bruker en del engelske arbeidere. Praktisk nød-
vendighet har tvunget dem til å ta med i regningen at arbeidets
intensitet er forskjellig i de forskjellige land, og de har ikke tapt
på det. Erfaringen har lært dem at selv om arbeidsløpnen mer
eller mindre svarer til den gjennemsnittlige arbeidsintensitet, er
allikevel arbeidets pris i forhold til produktet i almindelighet lavere
jo høiere arbeidets intensitet er.
I «Essay on the Rate on Wages»? forsøker H. Carey å vise at
arbeidslønningene i de forskjellige land forholder sig til hverandre
direkte som de forskjellige nasjonale arbeidsdagers produktivitet,
for derpå av dette internasjonale forhold å trekke den slutning at
arbeidslønningene i det hele stiger og faller med arbeidets produk-
tivitet. Hvis Carey hadde forsøkt å bevise sine egne premisser
istedenfor sin vane tro å rote sammen en broget blanding av ukri-
tisk og overfladisk sammenkrasset statistisk materiale, vilde det
umiddelbart ha fremgått hvor absurd denne følgeslutning er. hvil-
ket hele vår analyse av produksjonen av merverdi også viser. Det
beste er allikevel at han ikke påstår at saken forholder sig slik
som den skulde efter teorien. Statsinngrep har nemlig forfalsket
de naturlige økonomiske forhold. Man må derfor beregne de na-
sjonale lønninger som om den del som tilfaller staten i form av
skatt i virkeligheten tilfalt arbeideren selv. Burde Carey ikke også
overveie hvorvidt disse statsutgifter er naturlige følger av den
kapitalistiske utvikling? Tankegangen er den mann helt verdig
som begynte med å erklære at de kapitalistiske produksjonsfor-
hold berodde på evige natur- og fornuftslover hvis frie harmoni-
ske spill bare forstyrres av statsinngrep, for bakefter å opdage
at Englands djevelske innflydelse på verdensmarkedet, en innfly-
delse som tilsynelatende ikke utspringer av den kapitalistiske pro-
duksjons naturlover, nødvendiggjorde statsinngrep, nemlig for å
1 «Reports etc. October 1866».
2 «Essay on the Rate of Wages: with an Examination of the Causes
of the Differences in the Conditions of the Labouring Population
throughout the World.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
