Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 3. Den stadig voksende industrielle reservearmé eller relative overbefolkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
116 Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon
høiere utviklet arbeidets produktivitet er, med andre ord jo rike-
ligere alle rigdommens kilder flyter, desto hurtigere forandres ka-
pitalens organiske og tekniske sammensetning, desto mere om-
fattende blir de produksjonsområder som snart i sin helhet, snart
bruddstykkevis trekkes inn i denne utvikling, mens arbeiderne
samtidig i stadig større målestokk snart trekkes inn i fabrikkene,
snart kastes ut av dem igjen. Idet arbeiderklassen ved sitt eget
arbeide produserer den stadig voksende kapital, frembringer den
altså også samtidig i voksende omfang de midler som overflødig-
gjør den selv.. Dette er den kapitalistiske produksjons egen-
artøde befolkningslov, likesom hver historisk produksjonsmåte har
sin egen historisk gyldige befolkningslov. Abstrakte befolknings-
lover eksisterer bare for planter og dyr, forsåvidt mennesket ikke
griper inn i deres utvikling.
1 Enkelte fremragende økonomer av den klassiske skole har sna-
rere anet enn forstått loven om den fremadskridende nedgang i den
variable kapitals relative størrelse med de derav følgende virkninger
for lønnsarbeiderklassens vilkår. Størst fortjeneste i denne forbindelse
har John Barton innlagt sig, uaktet han som alle andre blander den
konstante kapital sammen med den faste, og den variable kapital sammen
med den cirkulerende. Han sier: «Efterspørselen efter arbeide avhenger
av veksten av den cirkulerende kapital og ikke av den faste kapital. Var
det sant at forholdet mellem disse to sorter kapital alltid og under
alle forhold er det samme, så følger i virkeligheten derav at antallet be-
skjeftigede arbeidere står i et. fast forhold til nasjonens rikdom. Men en
slik påstand har ingen sannsynlighet for sig. Eftersom teknikken utvikler
sig og civilisasjonen vokser, blir den faste kapital større og større sam-
menlignet med den cirkulerende kapital. Den mengde fast kapital som
anvendes under produksjonen av et stykke engelsk musselin, er i det
minste 100 og kanskje 1000 ganger større enn den faste kapital som
anvendes til å fremstille et lignende stykke indisk musselin. Og den
cirkulerende kapital utgjør bare hundrededelen eller tusendedelen ....
Selv om alt hvad der blev spart op i løpet av året blev lagt til den
faste kapital, vilde det ikke ha nogen tendens lil å øke efterspørslen
efter arbeide.» (John Barton: «Observations on the circumstances which
influence the Condition of the Labouring Classes of Society».) «Den
samme årsak kan øke et lands nettoinntekter og samtidig overflødiggjøre
en del av befolkningen og skade arbeidernes stilling.» «Når kapitalen
vokser vil efterspørslen efter arbeide avta.» (Ricardo: «Principles of
Political Economy».) «Den kapital som anvendes for å underholde ar-
beiderne, kan variere uavhengig av enhver forandring i kapitalens sam-
lede beløp .... Store svingninger i efterspørslen efter arbeide og stor
elendighet kan gjenta sig stadig oftere efterhvert som kapitalopsam-
lingen blir større» (Richard Jones: «An Introductory Lecture on Po-
litical Economy 1833».) <«Efterspørslen efter arbeide vil ikke stige i
forhold til kapitalopsamlingen i sin almindelighet .... Enhver for-
økelse av den nasjonale rigdom som er bestemt for reproduksjon, får
derfor efterhvert som samfundet går fremover, mindre og mindre inn-
flydelse på arbeidernes vilkår.» (G. Ramsay: «An Essay on the Distri-
bution of Wealth».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
