Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 4. Den relative overbefolknings forskjellige former. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon 131
følger derav at i samme utstrekning som kapitalens akkumulasjon
påskyndes, må arbeidernes vilkår stadig forverres, enten arbeids-
lønnen er høi eller lav. Den lov som stadig oprettholder like-
vekten mellem den relative overbefolkning eller den industrielle
reservearmé og akkumulasjonens størrelse og kraft, smir arbei-
deren fastere til kapitalen enn Hephaistos’ lenke bandt Prome-
teus til klippen. Det fører til en akkumulasjon av elendighet
som svarer til akkumulasjonen av kapital. Akkumulasjon av rig-
dom ved det ene ytterpunkt er altså samtidig akkumulasjon av
elendighet, arbeidsbyrde, slaveri, uvidenhet, brutalisering og mo-
ralsk degradering ved det motsatte ytterpunkt, d. v. s. for den
klasse som produserer sitt eget produkt som kapital.
Den kapitalistiske akkumulasjons indre motsetninger! påpekes
på forskjellige måter av socialøkonomene, uaktet de sammenblan-
der dem med lignende, men dog vesentlig forskjellige fenomener
fra førkapitalistiske produksjonsmåter.
Den venetianske munk Ortes, en av de berydeligste socialøko-
nomiske forfattere fra det 18de århundrede, opfatter de indre
motsetninger i den kapitalistiske produksjon som den samfunds-
messige rigdoms almindelige naturlover. «Det økonomisk gode og
det økonomisk onde holdes stadig i likevekt i enhver nasjon. Over-
flod av goder for enkelte svarer alltid til mangel på goder for
andre, stor rigdom for enkelte er alltid ledsaget av mangel på
det nødvendigste for langt flere andre. En nasjons rigdom svarer
til dens befolkningstall, og befolkningens elendighet svarer til dens
rigdom. Den enes arbeidsomhet frembringer den annens ledig-
gang. De fattige og lediggjengerne er nødvendige frukter av
rigdom og virksomhet o.s.v.»?
1 «Fra dag til dag blir det klarere at de produksjonsforhold hvori
bourgeoisiet beveger sig, hverken er enkle eller entydige, men dobbelt-
tydige. I samme grad som der frembringes rigdom, frembringes der
også elendighet, og i samme utstrekning som produksjonskreftene ut-
vikles, utvikles også krefter som hemmer produksjonen. Det viser sig
at de krefter som frembringer den borgerlige rigdom, d. v. Ss. borger-
klassens rigdom, samtidig uavbrutt tilintetgjør rigdom som tilhører en-
kelte medlemmer av denne klasse og frembringer et stadig voksende
proletariat.» (Karl Marx: «Misére de la Philosophie».)
2 G. Ortes: «Della Economia Nazionale 1777». ÖOrtes sier videre:
«Istedenfor å konstruere imaginære systemer, som ikke har nogen ten-
dens til å fremme befolkningens lykke, skal jeg begrense mig til å
undersøke årsakene til dens ulykke.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
