Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 5. Eksempler på den kapitalistiske akkumulasjons almindelige lov - a. England fra 1846 til 1866
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138 Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon
tilslutt å sammenfatte arbeiderklassens lykke i følgende ord: «Men-
neskenes liv er i 9 tilfelle av 10 ikke annet enn en kamp for til-
værelsen.» Professor Fawcett som ikke var bundet av offentlige
hensyn, sier åpent: «Jeg benekter naturligvis ikke at pengeløn-
nen er øket (i løpet av de siste 10 år) på grunn av kapitalens
vekst, men denne tilsynelatende fordel er for en stor del gått tapt
fordi mange av livsfornødenhetene er blitt dyrere.» (Fawcett
tror at prisstigningen skyldes fall i de edle metallers verdi). «De
rike blir hurtig rikere, mens der ikke kan spores nogen merkbar
bedring i arbeiderklassens livsforhold.... Arbeiderne er nesten
blitt slaver for de handelsmenn som de skylder penger.»
I kapitlene «Arbeidsdagen» og «Maskineri og storindustri» blev
-det avsløret under hvilke forhold den britiske arbeiderklasse skapte
«en berusende vekst i rigdom og makt» for de besiddende klasser.
Imidlertid beskjeftiget vi oss dengang vesentlig med arbeideren un-
der utførelsen av hans samfundsmessige funksjon. For fullstendig å
belyse akkumulasjonens lover, må man også feste opmerksomheten
ved hans vilkår utenfor fabrikken, hans ernærings- og boligforhold.
Denne boks begrensning gjør det nødvendig vesentlig her å be-
handle forholdene innenfor den slettest betalte del av industripro-
letariatet og jordbruksarbeiderne, som utgjør arbeiderklassens
flertall.
Først et ord om de egentlige fattiglemmer, den del av arbeider-
klassen som har tapt det økonomiske grunnlag for sin tilværelse,
salget av sin arbeidskraft, og som lever av offentlige almisser. Den
-offentlige fattigstatistikk omfattet i England? i 1855: 851,369 perso-
ner, i 1856: 877,767 og i 1865: 971,483 personer. Som følge av
bomullsmangelen vokste antallet i årene 1863 og 1864 til henholds-
vis 1,079,382 og 1,014,978. Krisen i 1866, som rammet London
hårdest, medførte at antallet fattigunderstøttede i dette centrum
for verdensmarkedet, folkerikere enn kongeriket Skottland, steg
med 19,5 procent sammenlignet med 1865 og med 24,4 procent sam-
menlignet med 1864. Tilveksten var ennu større i de første må-
1 H. Fawcett: «The Economic Position of the British Labourer».
Arbeidernes voksende avhengighet av handelsmennene er en følge av
«den tiltagende usikkerhet og arbeidsløshet.
? Wales er alltid medtatt under England. Storbritannien omfat-
ter England, Wales og Skottland, De forenede Kongeriker, disse tre
land og Irland.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
