Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 2. Ekspropriasjonen av bønderne fra gård og grunn - 3. Redselslovene mot de eksproprierte fra slutten av det 15de århundrede. Lover om nedsettelse av arbeidslønnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216 Den såkalte oprinnelige akkumulasjon
Røveriet av kirkegodsene, det bedragerske salg av statsgodsene,
tyveriet av almenningene, forvandlingen av feudaleiendom og klan-
eiendom til moderne privateiendom, hensynsløse overgrep og ter-
ror, det var den oprinnelige akkumulasjons idylliske metoder. Den
erobret jorden for det kapitalistiske landbruk, omdannet jord og
grunn til kapital og skaffet byenes industri den nødvendige til-
gang på frie proletarer.
3. REDSELSLOVENE MOT DE EKSPROPRIERTE FRA
SLUTTEN AV DET 15de ÄRHUNDREDE. LOVER OM
NEDSETTELSE AV ARBEIDSLØNNEN.
Opløsningen av de bevebnede bander som feudalherrene omgav
sig med, og ekspropriasjonen av bøndernes jord, frembragte eien-
domsløse proletarer hurtigere enn manufakturen kunde opta dem.
Dessuten var dette nye proletariat, som plutselig blev revet bort
fra sine gamle livsvaner, ikke istand til hurtig nok å innordne sig
under den disiplin som de nye forhold krevet. Tildels av tilbøie-
hvor han vil, og han kan ikke kjøpe hvad han trenger fra de handelsmenn
som vil skaffe ham varene til billigste pris. Alle disse forhold ruinerer
ham gradvis, og han vilde være ganske ute av stand til å betale di-
rekte skatter, hvis han ikke hadde rokken å ty til. Den byr ham en
vei ut av uføret, idet den skaffer hans kone, barn, tjenere og ham
selv nyttig arbeide. Men hvor beklagelsesverdig er ikke hans liv alli-
kevel! Om sommeren arbeider han som en galeislave med å pløie jor-
den og med innhøstningen. Han går til sengs klokken 9 om kvelden
og står op klokken 2 om morgenen. For bare på den måte kan han
bli ferdig med dagens arbeide. Om vinteren burde han ha en lang-
varig hvile for å samle krefter. Men skulde han selge nok til å dekke
skattene, vilde han ikke ha tilstrekkelig korn tilovers for det brød
han trenger og til neste års utsæd. Han må spinne hvis han skal dekke
det som mangler, og han må spinne flittig. Om vinteren går han
derfor tilsengs ved midnatt eller senere, og står op klokken 5 eller 6,
eller også går han tilsengs klokken 9 og står op klokken 2, og han
innretter sig på den måte hver dag i året undtagen søndagen. Så me-
get arbeide og så lite søvn sliter folk ut, og det er grunnen til at både
menn og kvinner blir fortere gamle på landet enn i byene. (Mirabeau:
«De la Monarchie Prussienne 1788».)
I april 1866, 18 år efterat det ovenfor citerte skrift av Robert So-
mers blev offentliggjort, holdt professor Leone Levi et foredrag i
«Society of Arts» om omlegningen av sauebeiter til hjorteskoger, hvor
han skildret hvordan det skotske høiland i stadig større utstrekning
blev lagt øde. Han sier blandt annet: «Avfolkning og omlegning til
sauedrift var den letteste måte å skaffe inntekter uten å nedlegge ka-
pital .... I Høi-Skottland blev det almindelig til avveksling å an-
legge hjorteskoger istedenfor sauefarmer. Godseierne drev bort sauene,
ganske som de tidligere hadde jaget menneskene vekk, og de hilste nu
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
