Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 3. Redselslovene mot de eksproprierte fra slutten av det 15de århundrede. Lover om nedsettelse av arbeidslønnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den såkalte oprinnelige akkumulasjon 219
brennremerkes på venstre øre ifall ingen vil ta dem i sin tjeneste
for to år. I gjentagelsestilfelle, når de er over atten år gamle,
skal de henrettes hvis ingen vil ta dem i tjeneste for to år. Men
ved tredje tilbakefall skal de uten nåde henrettes som statsfor-
brydere. En lignende lov blev vedtatt i 1597.1
Under Jacob I blev det bestemt at en omvandrende og tiggende
person skal behandles som en landstryker og vagabond. Fredsdom-
meren blev pålagt å la dem offentlig piske, og første gang å la. dem
innesperre seks måneder, annen gang to år. Under fengselsophol-
det skal de piskes så ofte og så meget som fredsdommeren finner
hensiktsmessig. Uforbederlige og farlige landstrykere skal brenne-
merkes med R på venstre skulder, settes til tvangsarbeide, og på-
treffes de igjen tiggende, skal de uten nåde henrettes. Denne
: Thomas More skriver i «Utopia»: «På denne måte skjedde det
at en grådig og umettelig frådser som er en plage og en pest for sitt
fødeland, fikk herredømme over og inngjerdet mange tusen acres land
i en eneste innhegning, mens jorddyrkerne blev jaget vekk fra sitt
eget. Enten blev de drevet bort ved list og bedrageri eller ved vold
og undertrykkelse, eller også blev de plaget i den grad ved urett og
overgrep at de følte sig tvunget til å selge alt. Ved det ene middel
eller det annet, ved vold eller bedrageri, blev de tvunget til å dra av-
sted, fattige uvidende elendige mennesker, menn og kvinner, foreldre-
løse barn, enker, lidende kvinner med sine spebarn, og med hele sin
husstand, fattige i eiendom, men rike i tall, da jorddyrkning krever
mange hender. De må dra vekk fra de kjente tilvante hjemsteder uten
å finne noget sted hvor de kan slå sig ned. De må selge alt sitt hus-
geråd for en slikk og ingenting, fordi de plutselig blir kastet ut av sine
hjem. Deres eiendeler hadde kanskje ikke stor verdi, men vilde allike-
vel utbringe noget hvis de kunde selges i ro og mak. Og efterat de
har vandret omkring inntil alt det de eier er forbrukt, hvad annet har
de så å gjøre enn å stjele, for derpå rettferdigvis å bli hengt, eller også
å gå omkring og tigge?” Og selv om de gjør det, blir de kastet i fengsel
som vagabonder, fordi de driver omkring uten å arbeide, uaktet ingen
vil sette dem i arbeide, selv om de viste aldri så stor villighet.» 72,000
av disse fattige flyktninger, om hvem Thomas More skriver at man
tvang dem til å stjele, blev hengt som store og små tyver under Ien-
rik VIIPs regjeringstid. (Hollinshed: «Description of England».) I
Elisabeths tid blev «kjeltringer klynget op i mengdevis, og det gikk
sjelden et år uten at minst tre eller fire hundrede blev opett av gal-
gene.» («Strype: «Annals of the Reformation and Establishment of
Religion, and other Various Occurrences in the Church of England during
Queen Elisabeths Happy Reign 1725».) Ifølge den samme Strype blev
der i løpet av et eneste år henrettet 40 personer bare i Somersetshire,
35 blev brennemerket, 37 tampet og 183 frigitt som «uforbederlige vaga-
bonder». Allikevel sier han at «dette store antall anklagede ikke omfatter
mere enn femtedelen av de virkelige forbrydere», takket være fredsdom-
mernes efterlatenhet og befolkningens tåpelige medlidenhet. Han tiil-
føier: «Tilstanden var ikke bedre i de andre grevskaper i England
enn i Somersetshire, og i mange endog verre.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
