Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 24. Den såkalte oprinnelige akkumulasjon - 3. Redselslovene mot de eksproprierte fra slutten av det 15de århundrede. Lover om nedsettelse av arbeidslønnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den såkalte oprinnelige akkumulasjon 221
Lønnsarbeiderklassen som opstod i siste halvdel av det l4de
århundrede, utgjorde dengang og i det efterfølgende århundrede
bare en liten del av befolkningen, samtidig som den hadde en
sterk beskyttelse i den selvstendige bondestand på landet og
laugsorganisasjonene i byene. Både på landet og i byene var der
liten. social forskjell mellem mester og arbeider. Arbeidernes un-
derordning under kapitalen var bare formell, d. v. s. produksjons-
måten hadde ikke antatt den særegne kapitalistiske karakter.
Kapitalens variable bestanddel var helt overveiende sammenlig-
net med den konstante. Efterspørselen efter lønnsarbeide vokste
derfor sterkt efterhvert som kapitalen øket, mens tilførselen av
lønnsarbeidere bare langsomt fulgte efter. En stor del av de sam-
fundsmessige produkter som senere blev opslukt av kapitalens
akkumulasjonsfond, inngikk dengang ennu i arbeidernes for-
bruksfond.
Lovgivningen vedrørende lønnsarbeide som helt fra begynnel-
sen var beregnet på å lette utbytningen av arbeiderne, og som
under hele den videre utvikling stadig var fiendtlig stemt mot
dem,! åpnedes i England med Edward III’s arbeiderlov av 1349.
Den svarer til kong Johans franske lov av 1350. Den engelske og
franske lovgivning løper parallelt og har samme innhold. Her skal
jeg ikke behandle de sider ved denne lovgivning som tilsiktet å
forlenge arbeidsdagen, da denne side ved saken allerede er behand-
let i Sde kapitel.
«Statute of Labourers» (arbeiderloven) blev vedtatt efter skarpt
påtrykk fra Underhuset. En toryskribent sier naivt: «Før i tiden
krevet de fattige så høie lønninger at det blev en trusel mot indu-
strien og landets rigdom. Nu trues industrien på en annen og
kanskje farligere måte enn dengang, fordi lønningene er altfor
lave.»?
Lønnstariffen blev fastsatt ved lov både for by og bygd, for
stykkarbeide og dagarbeide. Landarbeiderne skulde forhyre sig
for årslønn, byarbeiderne på det «åpne marked». Det blev belagt
2 Adam Smith skriver: «Når lovgivningen skal ordne forholdet
mellem arbeidsgivere og deres arbeidere, er arbeidsgiverne alltid råd-
givere.» «Lovenes ånd er eiendomsretten», sier Linguet.
2 «Sophisms of Free Trade. By a Barrister 1850». Forfatteren til-
føier ondskapsfullt: «Vi var alltid beredt til å skride inn til fordel for
arbeidsgiverne, skulde det ikke nu være mulig å gjøre noget for ar-
beiderne.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
