Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Kapitalens omslag - 12. Arbeidsperioden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90 Arbeidsperioden
produksjon derimot, hvor store kapitaler er samlet på enkelte
hender, og hvor flere kapitalister slutter sig sammen i aksje-
selskaper, samtidig som kredittvesenet har nådd en høi ut-
vikling, bygges husene bare undtagelsesvis på bestilling. Det
blir en forretning å bygge husrekker og bykvarterer for mar-
kedet.!
Store anlegg som tar lang tid og krever svær kapital overtas
i full utstrekning av kapitalistiske produsenter, først efter at
kapitalens konsentrasjon er meget langt fremskredet og kreditt-
systemet er så høit utviklet at det er blitt mulig i det vesentlige
å la lånekapitalen ta risikoen. Det er imidlertid selvsagt uten
betydning for omslagshastigheten og omslagstiden om den
kapital som innskytes i produksjonen tilhører bedriftsherren
selv eller andre.
Alle forhold som øker arbeidets produktivitet, som samar-
beide, arbeidsdeling, anvendelse av maskineri o. s. V., forkorter
samtidig arbeidsperioden. Maskineriet forkorter byggetiden
for hus, broer etc. Slåmaskiner og treskemaskiner forkorter
den arbeidsperiode som kreves for å fremstille den ferdige vare
av det modne korn. Fremskrittene i skibsbygningsindustrien
1 En bygningsentreprenørs uttalelse ved en undersøkelse som bankkomitéen
av 1857 foretok, gir et visst begrep om hvordan den kapitalistiske produksjon har
forvandlet bygningsindustrien i London. I hans ungdom, sa han, blev husene
som regel bygget på bestilling, og kjøpesummen blev betalt i rater efter hvert
som bygningen blev reist. Husbygning på spekulasjon var uten betydning.
Entreprenørene innlot sig i almindelighet bare på å bygge for markedet i den
utstrekning som det var nødvendig for å holde arbeidsstokken sammen. I løpet
av de siste 40 år har alt dette fullstendig endret sig. Nu er bygningen av boliger
på bestilling uten betydning. Den som ønsker å kjøpe et nytt hus finner et som
allerede er bygget på spekulasjon, eller er under bygning. Entreprenøren arbeider
ikke lenger for kundene, men for markedet. Han er ganske som alle andre industri-
drivende, nødt til å bringe sine ferdige varer til markedet. Mens en entreprenør
tidligere kanskje hadde tre eller fire hus under bygning på spekulasjon, må han
nu kjøpe et større tomteareal, bygge hundre eller to hundre hus, og innlate sig
på et foretagende som kanskje overstiger hans formue med det tyvedobbelte
eller det femtidobbelte. Pengene skaffes ved panteobligasjoner, og entreprenørene
får pengene utbetalt efterhvert som arbeidet med det enkelte hus skrider frem.
Kommer der så en krise som gjør det umulig å omsette panteobligasjonene så
strander som regel hele foretagendet. I verste fall kommer de under hammeren
og blir solgt til halv pris. Uten spekulasjonsdrift i stor målestokk kan ingen
entreprenør idag konkurrere. Profitten på selve byggevirksomheten er liten,
profitten beror hovedsagelig på at grunnrenten stiger og på klok utnyttelse av
tomtene. Nesten hele Belgravia og Tyburnia og de talløse tusener av villaer i
Londons omegn er blitt bygget på grunnlag av slik spekulasjon i den fremtidige
efterspørsel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
