Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Kapitalens omslag - 13. Produksjonstiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100 Produksjonstiden
Vi har tidligere påvist at større eller mindre mengder
potensiell produktiv kapital alltid må være for hånden for
gradvis å inngå i produksjonsprosessen som produksjons-
midler. Hvor store disse forråd må være i en bedrift av en
bestemt størrelse i en bestemt industrigren, avhenger av hvor
vanskelig det er å fornye forrådet, avstanden fra nærmeste
marked, kommunikasjonsmidlenes utvikling o.s.v.
Alle disse forhold har betydning for størrelsen av den
kapital som må bindes i uproduktive forråd, dermed også
for størrelsen av den samlede innskutte kapital og omslagstiden.
Enkelte av disse forhold utspringer av produksjonsprosessen,
andre av omsetningen.
Forskjellen mellem produksjonstid og arbeidstid kan således
arte sig ytterst forskjellig. Den flytende kapital kan være inngått
i produksjonen før den egentlige arbeidsprosess begynner, eller
produksjonstiden blir fra tid til annen gjennembrutt av ar-
beidsprosessen, en større del av produktet kan forbli bundet
i produksjonsprosessen, mens en langt mindre del inngår i
den årlige omsetning. Hvor lang tid den flytende kapital
bindes som potentielt produktiv kapital, avhenger dels av
produksjonsprosessens art, dels av markedsforholdene.
Viskal senere påvise hvilke selvmotsigende teorier Mac Culloch,
James Mill og andre har utviklet under sine forsøk på å iden-
tifisere arbeidstiden med produksjonstiden, forsøk som igjen
skyldes deres feilaktige anvendelse av verditeorien.
De sammenhengende omslagsperioder som vi tidligere har
behandlet er betinget av den faste kapitals varighet, slik at
ikke kan erstattes ved andre av gårdens egne produkter, eller i det minste ved
innkjøp av billigere produkter enn de som sedvanlig anvendes. Viser det sig
f. eks. at høiavlingen er for liten kan man isteden bruke rotfrukter blandet med
halm. Overhodet må man alltid ha for øie både realverdien og markedsprisen av
de forskjellige produkter, og treffe sine avgjørelser i overensstemmelse dermed.
Er havre f. eks. dyr, mens prisen på erter og rug står forholdsvis lavt, så vil man
med fordel kunne bruke erter og rug istedenfor en del av havren som hesteför,
for så å selge den havre som innspares.» (Kirchhof: «Handbuch etc.»):
1 «Forråd av enhver art må lagres i desto større målestokk jo mindre anledning
man har til hurtig å anskaffe det man trenger i nabolaget. Når håndverkere og
handelsmenn ikke finnes i nærheten må man holde større forråd enn ellers. Hvis
man velger det riktige tidspunkt opnår man på den annen side i almindelighet
billigere innkjøp hvis man kjøper de forråd som trenges under ett, og i større
mengder. Samtidig binder man en desto større del av driftskapitalen, hvilket
ikke alle foretagender kan bære.» (Kirchhof: «Handbuch etc.»).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
