Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Kapitalens omslag - 14. Omløpstiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Omløpstiden 107
forblir summen allikevel omtrent uforandret fordi nye penger
stadig strømmer til gjennem salget av de produserte varer.
En bestemt del av den innskutte kapital vil derfor stadig ha
form av pengekapital, en kapitalform som ikke henhører under
produksjonsprosessen, men under vareomsetningen.
Vi har allerede påvist at salg på mere fjerntliggende markeder
hvor kapitalen bindes for lengere tid i form av varekapital,
ikke bare forsinker dens omdannelse til penger, men dermed
også dens omdannelse fra pengekapital til produktiv kapital.
Vi har også påvist at stor avstand fra råstoffkildene gjør det
nødvendig å innkjøpe råmaterialer i større mengder og for
lengere tid og å binde større kapital i form av produktivt forråd.
Dermed forøkes både størrelsen av den innskutte kapital og
innskuddstiden.
I enkelte industrigrener forøkes innskuddstiden som følge
av at råmaterialene blir utbudt på markedet i større mengder
til bestemte tidspunkter. I London avholdes der f. eks. store
offentlige auksjoner av bomull hver tredje måned. Disse
auksjoner behersker helt og holdent bomullsmarkedet, mens
forrådene fornyes langt mere regelmessig fra høst til høst,
selv om tilførselen svinger i større eller mindre grad. Slike
perioder som bestemmer innkjøpstidene innvirker også på
innkjøpene av disse råvarer for spekulasjon, ganske som de
produserte varers art kan føre til at fabrikanten holder dem
tilbake fra markedet i spekulasjonsøiemed.!
1 «Gårdbrukeren må også til en viss grad være spekulant og alt efter forholdene
selge sine varer hurtigst mulig eller holde dem tilbake. — Imidlertid avhenger
produktets salg dels av produsenten personlig, dels av produktet og dels av de
lokale forhold. Den som på grunn av sin dyktighet eller sitt hell er i besiddelse
av tilstrekkelig driftskapital kan ikke dadles fordi om han lar sin høst ligge et
år når prisene er usedvanlig lave. Mangler han derimot driftskapital, eller kanskje
i det hele spekulasjonsånd, så vil han nøie sig med de løpende gjennemsnittspriser
og vil selge sine produkter så snart og så ofte som han har anledning til det. Det
vil nesten alltid bringe tap å la ull ligge lengere enn ett år, mens korn og lignende
produkter kan opbevares et par år uten at kvaliteten skades. Produkter som
stadig rammes av store prissvingninger lagrer man med full rett i de år da salgs-
prisene ligger under produksjonsprisene. Betenkeligst er det å vente med salget
av slike produkter som medfører daglige utgifter, som f. eks. slaktekveg, eller som
gradvis forderves som frukt, poteter, o. s. v. I mange egner vil et produkt nå sin
høieste gjennemsnittspris til bestemte årstider og sin laveste gjennemsnittspris
til andre årstider. Korn står f. eks. mange steder lavere i pris omkring mikkels-
mess enn mellem jul og påske. Mange steder kan dessuten bestemte produkter
bare selges med fordel til bestemte tider, som f. eks. ull på ullmarkedene, i slike
egner hvor ullomsetningen ellers ligger nede.» (Kirchhof: «Handbuch etc.»).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
