Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Reproduksjon og omsetning av samfundets samlede kapital - 19. Tidligere fremstillinger av emnet - II. Adam Smith - 1. Adam Smiths almindelige synspunkter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SEE
i
24 Tidligere fremstillinger av emnet
kapitalverdi i ny form. Reparasjonene av den faste kapital,
som Adam Smith også regner med blandt vedlikeholdsutgiftene,
hører derimot sammen med prisen på den innskutte kapital. At
kapitalisten først betaler disse utgifter gradvis og når det tren-
ges, efter at kapitalen er trådt i virksomhet, og derfor kan
dekke dem av sin profitt, endrer intet med hensyn til denne
profitts kilde. Det viser bare at merverdien kan opsamles som
et fond til dekning av reparasjoner, ganske som den kan op-
samles i form av andre reservefond.
Adam Smith sier derpå at fra nettoinntekten — eller inn-
tekten i egentlig betydning — må utelukkes, ikke bare den
faste kapital selv, men også den del av den flytende kapital
som anvendes til vedlikehold, reparasjon og fornyelse av den
faste kapital, eller med andre ord all kapital som ikke forelig-
ger i en slik form at den kan inngå i forbruksfondet.
«Alle utgifter til vedlikehold av den faste kapital må åpen-
bart utgå av samfundets nettoinntekt. Hverken de materialer
som anvendes til å vedlikeholde de nyttige maskiner, verktøiet,
de bygninger som anvendes i produksjonen etc., eller det arbeid
som kreves for å gi disse materialer den riktige form, kan noen-
sinne utgjøre en del av samfundets nettoinntekt. Prisen på
dette arbeid kan ganske visst danne en del av denne nettoinn-
tekt, da arbeiderne kan bruke hele lønnen til å kjøpe forbruks-
midler. Men ved annet slags arbeid inngår både arbeidslønnen
og produktene i forbruksfondet. Arbeidslønnen går til arbei-
dernes forbruksfond og produktene i forbruksfondet til andre
mennesker, hvis underhold, komfort og fornøielser tjenes ved
disse arbeideres virksomhet.» *
Adam Smith støter her på en meget viktig forskjell mellem
de arbeidere som er beskjeftiget i produksjonen av produk-
sjonsmidler og de som deltar i produksjonen av umiddelbare
forbruksmidler. Verdien av produksjonsmidlene inneholder en
bestanddel som svarer til arbeidslønnen, eller til verdien av den
kapital som er anvendt til innkjøp av arbeidskraft. Denne
verdi foreligger materielt som en del av verdien av de produk-
sjonsmidler som disse arbeidere har frembragt. De penger
1 Wealth of Nations, bok 2, kapitel 2.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
