Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Reproduksjon og omsetning av samfundets samlede kapital - 20. Enkel reproduksjon - IX. Tilbakeblikk på Adam Smith, Storch og Ramsay
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enkel reproduksjon 93
fremdeles er almindelig anerkjent, at hele den samfundsmes-
sige produktverdi opløser sig i inntekt, altså i arbeidslønn og
merverdi, eller som han uttrykker det: i arbeidslønn, profitt og
grunnrente. Tankegangen har oven i kjøpet vunnet innpass i
den ennu mere populære form, at forbrukerne til slutt må
betale produsentene hele produktverdien. Dette er ennu idag
en av de mest gangbare banaliteter som den såkalte sosial-
økonomiske videnskap utgir for evige sannheter. Den anskue-
liggjøres på følgende plausible måte: La oss ta en hvilken som
helst vare, for eksempel en linskjorte. Først må spinneren
betale lindyrkeren hele verdien av råmaterialet, altså linfrø,
gjødsel o. s. v. foruten verdien av den forbrukte faste kapital,
slitet på bygninger, redskaper etc., dessuten den utbetalte ar-
beidslønn og den merverdi som linet inneholder; endelig må
transporten til spinneriet betales. Derpå må veveren betale hele
denne verdi til spinneriet og dessuten arbeidslønnen, merver-
dien, hjelpestoffene og den forbrukte faste kapital i spinneriet.
Slik går det videre med blekeriet, transporten av det ferdige
lintøi og til slutt også med skjortefabrikanten, som betaler sum-
men av disse priser til de produsenter som leverer ham hans
råmateriale. Han tilfører nu råmaterialet nye verdier gjennem
arbeidsmidler, hjelpestoffer og det arbeide som utføres. La oss
anta at forbrukerne til slutt betaler 100 for disse skjorter og
at dette er den andel av hele den årlige produktverdi som sam-
fundet anvender til skjorter. Dermed betaler de verdien av alle
de produksjonsmidler som er forbrukt under produksjonen, ar-
beidslønn og merverdi til lindyrkere, spinnere, vevere, blekere,
skjortefabrikanter og samtlige transportfirmaer. Dette har alt
sammen sin riktighet, og er da også i virkeligheten hvad ethvert
barn kan se. Men så heter det videre: Slik forholder det sig
med verdien av alle varer. Det skulde hete: Slik forholder det
sig med verdien av alle forbruksmidler, med verdien av den del
av det samfundsmessige produkt som inngår i forbruksfondet,
altså med den del av den samfundsmessige produktverdi som
anvendes som forbruksinntekt. Verdien av alle disse varer er
lik verdien av de forbrukte produksjonsmidler med tillegg av
den verdi som arbeidet i den siste produksjonsprosess har frem-
bragt. Uaktet hver enkelt vares verdi består av k + v + m
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
