Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Omdannelsen av merverdien til profitt og merverdiens rate til profittrate - 5. Produksjonsmidlenes økonomi - II. Besparelser på bekostning av arbeidsvilkårene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102 Produksjonsmidlenes økonomi
endring av fabrikklovgivningen.» I 1855 påla forbundet sine med-
lemmer en kontingent på 2 sh. pr. hestekraft, hvilket innbragte
50 000 pund sterling, som blev anvendt til å betale medlemmenes
prosessomkostninger, når fabrikkinspektørene anmeldte dem for
overtredelse av fabrikklovene. Det dreiet sig egentlig om å be-
vise, at det ikke er mord å drepe en mann når det skjer for profit-
tens skyld. Fabrikkinspektøren for Skottland, Sir John Kincaird,
forteller at en bedrift i Glavgow selv laget de sikringsgreiene som
loven krevde. Det kostet 9 pund sterling. Hadde bedriften i stedet
sluttet sig til Manchester-foreningen, vilde kontingenten blitt 11
pund. I tiden fra 1844 til 1854 tok fabrikantene ikke det fjerneste
hensyn til loven, men så meddelte fabrikkinspektørene på Palmer-
stones opfordring, at det vilde bli gjort alvor av å gjennemføre
den. Da var det fabrikantene stiftet sitt forbund. Mange av de
ledende medlemmer var fredsdommere, som i denne egenskap skulde
sørge for at loven blev overholdt. I 1855 foreslo innenriksministeren
et kompromiss, idet regjeringen var villig til å godkjenne rent
bagatellmessige foranstaltninger, men forbundet tilbakeviste for-
slaget med forargelse. Ved forskjellige prosesser lot den berømte
ingeniør Thomas Fairbairn sig bruke av fabrikantene som sak-
kyndig. Samtidig blev lederen for inspektoratet, Leonard Horner,
forfulgt og forulempet på alle måter av fabrikantene.
Fabrikantene gav sig ikke før de hadde fått en dom fra høieste-
rett, som fortolket loven slik at ingen sikring var nødvendig for
transmisjon som lå mer enn 7 fot over gulvet, og i 1856 fikk de
gjennemført en ny lov i parlamentet, som de under omstendighetene
fant tilfredsstillende. Loven fratok i virkeligheten arbeiderne
enhver særbeskyttelse, og henviste dem til de almindelige dom-
stoler hvis de vilde ha erstatning for skader som maskineriet hadde
forvoldt — en ren hån i betraktning av prosessutgiftene ved de
engelske domstoler. Samtidig medførte en meget fint uttenkt
bestemmelse om innkallelse av sakkyndige, at det blev nesten
umulig for fabrikantene å tape en slik sak. Følgen var stadig
flere ulykker.
Bortsett fra slike bedriftsulykker, er det kjent nok hvordan de
engelske arbeidere stuves sammen for å spare på plassen. Det fin-
nes nesten ingen ventilasjon, og da arbeidstiden dessuten er meget
lang, blir resultatet lungesykdommer og øket dødelighet. De efter-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
