Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Omdannelsen av merverdien til profitt og merverdiens rate til profittrate - 5. Produksjonsmidlenes økonomi - III. Besparelse i forbindelse med kraftproduksjonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106 Produksjonsmidlenes økonomi
dampmaskinen. De mest utrolige overleverte fordommer fra nesten
40 år tilbake hindret full utnyttelse av kraftmaskinene her i
Lancashire. Men nu har vi heldigvis overvunnet dem. I løpet av
de siste 15 år, og især i de siste 4 år, har det funnet sted en del
meget viktige endringer i driftsmåten for dampmaskiner med kon-
densator. Resultatet var en langt større ydeevne med mindre
kullforbruk. Mangfoldige år efterat dampmaskinen var innført i
fabrikkene, våget man ennu ikke å la den arbeide fortere enn
220 fot stempelslag pr. minutt. Men endelig blev en større hastighet
forsøkt, enten det nu skyldtes lykkelig uvidenhet om forskriftene
eller andre årsaker, og da det falt særdeles heldig ut, fulgte andre
efter. Man gav dampmaskinen fritt løp, og forandret transmi-
sjonen slik at den kunde klare 300 fot eller mer pr. minutt, mens
arbeidsmaskinene beholdt sin gamle hastighet. Denne forbedring
er nu gjennemført nesten overalt, fordi det viste sig at man ikke
bare fikk større kraft til rådighet, men at bevegelsen dessuten blev
meget regelmessigere på grunn av svinghjulets større moment. Ved
uforandret damptrykk og vakuum innvant man mer kraft ved
ganske enkelt å øke hurtigheten av kolbeslagene, mens hverken på-
kjenningen på maskinen eller faren for ulykkestilfelle blev vesent-
lig større. Den eneste forskjell er at dampforbruket økes tilnærmet
i samme forhold som kolbehastigheten, og at slitet på lagrene o. 8. v.
blir litt større. Det viste sig dessuten at kullforbruket ikke øket
nevneverdig, til tross for den økede kraftproduksjon, når der blev
skiftet inn andre kjeler med større dampydelse. Omkring 1842
begynte den overordentlig billige kraftproduksjon i grubene i Corn-
wall å vekke opmerksomhet. Konkurransen i bomullsspinneriene
tvang fabrikantene til å gjennemføre besparelser. Den påfallende
forskjell i kullforbruk pr. hestekraft-time mellem Cornwall og
Lancashire og de overordentlig gunstige resultater som Woolfs
to-cylindrede maskin bragte, førte derfor til at besparelsen på
brensel kom i forgrunnen også i Lancashire. Både de maskiner
som var i bruk i Cornwall og de to-cylindrede leverte en heste-
kraft-time med et forbruk på mindre enn 2 kg. kull, mens maski-
nene i de øvrige bomullsdistrikter brukte 4—5 kg. En så betydelig
forskjell beveget også de øvrige fabrikanter til å forsøke å opnå
like gode økonomiske resultater ved å innføre slike dampmaskiner
som allerede var almindelige i Cornwall og i Frankrike, hvor de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
