Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Omdannelsen av merverdien til profitt og merverdiens rate til profittrate - 6. Virkningene av prisforandringer - I. Råmaterialets prissvingninger og de umiddelbare virkninger på proftittraten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Virkningene av prisforandringer 1138
Når på den ene side økonomer som Torrens gir en helt uriktig
forklaring på den betydelige innflytelse, som den praktiske erfa-
ring viser at råstoffenes priser har på profittraten, mens på den
annen side økonomer som Ricardo f. eks. undervurderer verdens-
handelens innflytelse på profittraten, så skyldes det i begge tilfelle
den hittil helt mangelfulle innsikt i profittratens vesen og forskjel-
len mellem den og merverdiens rate.
Det er klart nok at industrien alltid må legge stor vekt på, at
tollen på råstoffene opheves eller iallfall nedsettes til det minst
mulige. Det rasjonelle beskyttelsessystem gjorde det derfor også
snart til en hovedsetning, at råstoffene så vidt mulig burde være
tollfrie. Ved siden av ophevelsen av korntollen, sørget derfor også
de engelske frihandelsmenn for at tollen på bomull blev avskaffet.
Bruken av mel i bomullsindustrien, kan tjene som et eksempel
på hvilken betydning det har at prisen på et hjelpestoff faller —
selv om vi her har med et hjelpestoff å gjøre som samtidig er et av
de viktigste næringsmidler. Allerede i 1837 beregnet R. H. Greg
at den engelske bomullsindustri brukte 41 millioner pund mel årlig
til å glatte renningen i veven, og dessuten omtrent en tredjedel til,
ved blekning og andre prosesser. Verdien av dette melet beregnet
han til 342 000 pund sterling årlig i de forutgående ti år. En sam-
menligning med fastlandsstatene viste at de engelske fabrikanter
hadde betalt et tillegg på omtrent 170 000 pund årlig på grunn av
korntollen. For 1837 anslår Greg tillegget til minst 200 000 pund,
og han nevner et firma, hvis pristillegg på mel beløp sig til omtrent
1000 pund årlig. Som følge herav «har store fabrikanter, var-
somme og innsiktsfulle forretningsmenn sagt, at 10 timers arbeids-
dag vilde være helt tilstrekkelig, hvis korntollen blev avskaffet.»
Korntollen blev avskaffet, dessuten også tollen på bomull og andre
råstoffer. Men så snart dette resultat var opnådd, blev fabrikante-
nes motstand mot 10 timers-loven voldsommere enn noensinne før.
Da loven allikevel kort efter blev vedtatt, var det første resultat et
forsøk på almindelig lønnsnedsettelse.
Verdien av råmaterialene og hjelpestoffene inngår i sin helhet
i produktets verdi, mens verdien av den faste kapital overføres
gradvis til produktet i overensstemmelse med verdislitet. Som følge
derav avhenger produktenes pris i de fleste tilfelle langt mer av
prisen på råmaterialene, enn av prisen på den faste kapital, selv om
8 — Marx: Kapitalen. VIII.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
