Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Omdannelsen av merverdien til profitt og merverdiens rate til profittrate - 6. Virkningene av prisforandringer - II. Verdistigning og verditap. Frigjørelse og binding av kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
116 Virkningene av prisforandringer
Ikke desto mindre kan vi her rent i sin almindelighet behandle de
forhold som overskriften henviser til. De har sammenheng med hin-
annen og samtidig med profittens rate og mengde. Det er nødven-
dig å gi en kort fremstilling av dem, fordi de fremkaller et inn-
trykk av at ikke bare profittraten, men også profittmengden — som
i virkeligheten er identisk med merverdien — kan tilta eller avta
ganske uavhengig både av merverdien og merverdiens rate.
Er frigjørelse og binding av kapital på den ene side, verdistig-
ning og verditap på den annen, å betrakte som forskjellige feno-
mener?
Dernest: Hvad forstår vi ved frigjørelse og binding av kapital?
Det sier sig selv hvad vi mener med verdistigning og verditap, som
ikke betyr annet enn at den foreliggende kapital av en eller annen
almen økonomisk årsak — det dreier sig jo ikke om en eller annen
privat-kapitals særegne skjebne — tiltar eller avtar i verdi. At
altså verdien av den innskutte kapital stiger eller faller, uavhengig
av den verdiøkning som skyldes det merarbeide som er blitt utført
i forbindelse med denne kapital selv.
Med binding av kapital mener vi at en del av merproduktet må
tilbakedannes til konstant eller variabel kapital, hvis produksjonen
skal kunne fortsette i den tidligere målestokk. Med frigjørelse av
kapital mener vi at en del av den verdi som tidligere måtte tilbake-
dannes til konstant eller variabel kapital — d. v. s. anvendes til
innkjøp av råmaterialer etc. og til betaling av arbeidslønn, nu står
til kapitalistens fri rådighet, hvis han ikke vil bruke pengene til å
utvide bedriften. Denne frigjørelse eller binding av kapital er noe
ganske annet enn frigjørelse eller binding av merverdi. Hvis der
inntrer et prisfall på en av de ting som inngår i en kapitalists per-
sonlige forbruk, så får han et overskudd tilbake efter å ha dekket
sitt vanlige forbruk, forutsatt at hans årlige merverdi forblir ufor-
andret. Han kan da øke sitt forbruk eller omdanne overskuddet
til kapital. Hvis prisene derimot stiger, må han enten innskrenke
sitt forbruk eller også forbruke en del av sin kapital, eller kanskje
en del av det overskudd som han tidligere pleide å akkumulere.
Verdistigningen eller verditapet kan skrive sig fra den kon-
stante eller variable kapital, eller fra begge, likesom det også kan
dreie sig om den faste eller flytende kapital, eller begge.
Ovenfor blev den almindelige lov opstillet, at når der inntrer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
