Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Omdannelsen av merverdien til profitt og merverdiens rate til profittrate - 6. Virkningene av prisforandringer - II. Verdistigning og verditap. Frigjørelse og binding av kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Virkningene av prisforamdringer 119
derav endres merverdien i motsatt retning. Dette kan imidlertid
være forbundet med frigjørelse eller binding av kapital — et spørs-
mål som vi her skal opta til kortfattet behandling.
Synker arbeidslønnen som følge av et fall i arbeidskraftens
verdi — hvilket endog kan være forbundet med en stigning av real-
lønnen — så frigjøres en del av den kapital som tidligere var bun-
det som arbeidslønn. For nye kapitalanlegg har dette ganske en-
kelt den virkning at de arbeider med en høiere merverdirate enn
ellers vilde være tilfelle. Den samme mengde arbeide koster mindre
penger enn før, og det ubetalte arbeide øker på bekostning av det
betalte. Men for kapital som allerede er i virksomhet stiger ikke
bare merverdiens rate, men dessuten frigjøres en del av den kapital
som tidligere blev anvendt til arbeidslønn. Nu står denne del av
kapitalen til fri rådighet, og kan altså anvendes til utvidelse av
bedriften selv, eller investeres i en annen bedrift.
La oss anta at den variable kapital er 500, og at den faller til
400 med uforandret arbeiderantall. Den nye verdi som produseres
er 1000 i begge tilfelle. Merverdiens rate var 100 pect., den stiger
nu til 150 pct. Samtidig stiger merverdien fra 500 til 600. Dette
er den eneste virkning for en kapitalist som opretter en ny bedrift.
Men i en bedrift som allerede er i virksomhet blir det dessuten fri-
gjort en kapital på 100, som kan anvendes til å utbytte andre
arbeidere. Arbeidskraften blir altså ikke bare utnyttet fordelakti-
gere, men den samme variable kapital kan brukes til å utbytte
flere arbeidere til en høiere rate enn før.
La oss isteden anta at den variable kapital oprinnelig var 400
og at den stiger til 500 med uforandret arbeiderantall og ufor-
andret verdiproduksjon på 1000. Da faller merverdiens rate fra
150 pet. til 100 pet. For en ny bedrift vilde den eneste forskjell
være at merverdiens rate var falt. Under ellers uforandrede for-
hold vilde også profittraten falle, men i mindre utstrekning. Er
k = 2000, så får vi i det ene tilfelle:
2000 k + 400 v + 600 m; m” = 150 %, p = 25 %.
I det annet tilfelle:
2000 k + 500 v +500m; m” = 100 %, p’ = 20 %.
For en kapital som allerede er i virksomhet blir virkningen
dobbelt. Med den variable kapital som allerede foreligger, vil be-
driften bare kunne beskjeftige 4%% av det tidligere arbeiderantall,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
