Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Omdannelsen av merverdien til profitt og merverdiens rate til profittrate - 6. Virkningene av prisforandringer - II. Verdistigning og verditap. Frigjørelse og binding av kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Virkningene av prisforandringer 1238
i de land som har de beste naturlige betingelser for den, selv om
prisen blev noe høiere den første tid. Alle tanker på en felles og
forutseende kontroll viker plassen for den tro at tilbud og efter-
spørsel gjensidig regulerer hinannen. I det store og hele er en
slik kontroll også helt uforenelig med den kapitalistiske produk-
sjons lover og forblir derfor alltid et fromt ønske, eller begrenses
til tider som preges av store umiddelbare farer og rådløshet.
Kapitalistenes overtro er på dette område så grov, at fabrikk-
inspektørene stadig vrir sine hender over det, i sine innberetninger.
Den stadige veksling mellem gode og dårlige år fører naturligvis
snart til at råstoffene igjen blir billige. Bortsett fra at de billige
priser forøker efterspørselen, er også den økning av profittraten
som vi har påpekt ovenfor, en stimulans. Den prosess som vi har
skildret, at produksjonen av maskineri o. 8. V. gradvis løper fra
råstoffproduksjonen og igjen blir innhentet og passert av denne
under det almindelige prissammenbrudd, gjentar sig så i forøket
målestokk. En virkelig forbedring av råstoffets kvalitet, som f. eks.
levering av bomull av amerikansk kvalitet fra India, vilde kreve
langvarig og regelmessig voksende européisk efterspørsel — helt
bortsett fra de økonomiske forhold hvorunder den indiske pro-
dusent lever og arbeider. I stedet blir det område som produserer
råstoffer, snart plutselig utvidet, snart voldsomt innskrenket.
Dette viste sig særlig klart under bomullsnøden i årene fra 1861
1 Bfterat ovenstående blev skrevet (1865) er konkurransen på verdens-
markedet blitt betraktelig skjerpet på grunn av den hurtige utvikling av
industrien i alle kulturland, særlig i Amerika og Tyskland. Den kjensgjer-
ning at de moderne produktivkrefter, som vokser med kjempeskritt, i stadig
høiere grad sprenger rammen for det kapitalistiske varebytte innenfor hvis
grenser det skal bevege sig — denne kjensgjerning tiltvinger sig stadig
større opmerksomhet fra kapitalistene selv. Dette viser sig vesentlig gjen-
nem to forskjellige symptomer. For det første den almindelige mani for å
opnå øket tollbeskyttelse — en tollbeskyttelse som adskiller sig fra den gamle
særlig derved at den beskytter eksportvarene mest. For det annet de kar-
teller eller truster som fabrikantene i store industrigrener danner for å re-
gulere produksjonen og dermed også prisene og profitten. Det sier sig selv
at disse eksperimenter bare lar sig gjennemføre så lenge de økonomiske for-
hold er relativt gode. Den første storm vil rive det hele over ende og bevise,
at selv om produksjonen nok bør reguleres, så er det sikkert ikke kapitalist-
klassen som er kallet til å gjennemføre en slik regulering. Imens sørger disse
karteller for at de store spiser de små enda hurtigere enn tidligere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
